Foto: Unsplash/Kelly Sikkema
Nylig publiserte Acta Didactica Norden artikkelen Schizokronotopiske erfaringer blant nyankomne ungdommer og lærere i engelskfaget i yrkesfaglig opplæring av forskerne Unni Soltun Andreassen (NTNU) og Line Møller Daugard (VIA University College, Danmark). Artikkelen tar for seg viktige utfordringer i dagens engelskfag, men rommer også formuleringer og faglige valg som etter mitt syn må problematiseres og diskuteres – særlig dersom målet er å styrke praksisfeltet.
Kravet om å bestå engelsk – med mulig fritak
Forfatterne skriver at alle fag i yrkesfaglig opplæring må bestås for å kunne oppnå fag- eller svennebrev (Opplæringsforskriften § 9-48), også engelsk – selv for nyankomne elever uten tidligere engelskundervisning. Dette løftes frem i artikkelens første del, «Fagbrev vil du ikke få fordi du har strøket i engelsk – engelsk som stoppkloss», hvor det hevdes at engelskfaget er en alvorlig barriere for elevenes gjennomføring.
Denne fremstillingen bør nyanseres. I NIFUs forskningsprosjekt Vilkår for inkluderende opplæring (2022–2023), gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, ble tilbudet til nyankomne elever ved 21 videregående skoler kartlagt. Studien viser at det finnes mulighet for fritak fra engelsk, selv om det må begrunnes og ikke gis automatisk. Like fullt ble fritak praktisert av flere skoler nettopp for elever som ikke tidligere har hatt engelskundervisning. Det er derfor ikke presist å si at alle må bestå engelsk for å få fagbrev – selv om det er hovedregelen, finnes det unntak som mange i praksisfeltet benytter.
Når begreper skaper avstand mellom forskning og praksis
I artikkelens andre hoveddel, «De er jo kanskje på tredje–fjerdeklassenivå – schizokronotopiske lærererfaringer», sammenlignes nyankomne ungdommers engelskkunnskaper med nivået til elever på 3.–4. trinn i barneskolen. Det er riktig at mange har begrensede ferdigheter i engelsk, men sammenligningen gir et forenklet og feil bilde.
Nyankomne elever i videregående opplæring er mellom 16 og 24 år. De har levd liv, har modnet, og møter engelskfaget med helt andre kognitive og sosiale forutsetninger enn barn i niårsalderen. Å beskrive dem som på «barneskolenivå» underkommuniserer dette, og kan bidra til stigmatisering.
Skal vi beskrive språklig nivå presist, er det mer hensiktsmessig å benytte Det felles europeiske rammeverket for språk (CEFR), som angir ferdighetsnivåer fra A1 til C2 – uavhengig av alder.
Det er i denne sammenhengen også nødvendig å stille spørsmål ved bruken av begrepet schizokronotopisk. Dette er et avansert og lite kjent fagbegrep med røtter i filosofisk og litteraturteoretisk tenkning. Det har sin plass i visse akademiske diskusjoner, men er lite egnet når målet er å fremme innsikt i praktiske utfordringer i klasserommet. Prefikset schizo- kan dessuten assosieres med psykiatriske diagnoser, noe som virker uheldig når vi omtaler sårbare elevgrupper. Vi må ta ansvar for hvordan begreper påvirker forståelse, spesielt når det gjelder inkluderende opplæring.
Forskning som skal være nyttig for lærere, skoleledere og beslutningstakere, bør benytte et språk som er både faglig presist og tilgjengelig. Her er det forbedringspotensial: Det trengs flere praksisnære og tydelige bidrag, skrevet i et språk som bygger bro – ikke barrierer – mellom forskning og praksis.
Engelskfaget trenger tilpasning – ikke bare analyse
I artikkelens siste del, «Selvfølgelig kan han ikke engelsk – engelsk som utopi», peker forfatterne på lærernes frustrasjon over at dagens læreplanmål er urealistiske for elever som aldri har hatt engelsk tidligere. Her er jeg helt enig: Det er ikke rimelig å vurdere disse elevene etter samme kriterier som ungdom som har hatt engelsk siden barneskolen.
Derfor støtter jeg forfatternes konklusjon: Det trengs en egen, tilpasset læreplan i engelsk for nyankomne elever. Dette vil gjøre vurderingen mer rettferdig, redusere frafall og fremme læring og inkludering i yrkesfaglig opplæring.
Men i tillegg trenger vi en forskningslitteratur som er praksisorientert, nyansert og konstruktiv – ikke preget av fremmedgjørende terminologi og forenklede analogier.
