Når hudfarge blir et mål på status

I Pakistan forsøker mange å gjøre huden lysere, mens nordmenn bruker penger på å bli brunere. Begge deler viser hvordan skjønnhetsidealer og sosial status kan forme synet på hudfarge.

I Pakistan blir lys hud ofte forbundet med skjønnhet, velstand og høy sosial status. Mørkere hud kan derimot bli koblet til utendørsarbeid, fattigdom eller bruk av buss og rickshaw. Slike forestillinger bidrar til at mennesker vurderes ut fra hudfargen sin og hvilket samfunnslag andre antar at de tilhører.

I enkelte miljøer er lys hud noe familier er stolte av. Noen mødre skryter til og med av at døtrene deres ikke kan lage mat, som om det beviser at de kommer fra en velstående familie og aldri har måttet utføre praktisk arbeid.

Et stort marked for lysere hud

Disse holdningene har bidratt til å skape et stort marked for hudblekende produkter i Pakistan. Mange kvinner og jenter bruker betydelige summer på slike kremer fordi de opplever at deres naturlige hudfarge ikke passer med skjønnhetsidealet eller samfunnsklassen de ønsker å bli forbundet med.

Når hudfarge blir et symbol på sosial status, handler skjønnhet ikke lenger bare om utseende. Det handler også om makt, muligheter og tilhørighet.

Motebransjen, kjendiser og produsenter av TV-serier har stor innflytelse på hvilke idealer som løftes fram. Dersom de virkelig ønsker å utfordre disse holdningene, må de vise mennesker med ulike hudfarger uten å forsøke å gjøre dem unaturlig lyse. Et mer realistisk og mangfoldig ideal kan bidra til at flere får et positivt forhold til sitt eget utseende.

Kan påvirke muligheten til å gifte seg

For mennesker utenfor Pakistan kan problemet virke overdrevet. For mange kvinner med mørkere hud kan fordommene imidlertid få svært konkrete konsekvenser. Hudfargen kan blant annet påvirke hvordan de blir vurdert som mulige ektefeller.

Personer med stor offentlig innflytelse har derfor et ansvar for å utfordre slike forestillinger. Dessverre kan avstanden mellom eliten og vanlige menneskers hverdag føre til at problemet ikke blir tatt på alvor.

Det motsatte idealet i Norge

I Norge er situasjonen på mange måter motsatt. Her har flertallet lys hud, samtidig som mange bruker penger på selvbruning, solarium eller utenlandsferier for å bli brunere. Også dette har skapt en stor industri.

En lett solbrun hud blir gjerne sett på som sunn og attraktiv. Samtidig kan mennesker med naturlig mørk hud fortsatt bli møtt med fordommer og diskriminering. Det viser at det ikke nødvendigvis er selve hudfargen som avgjør, men hvem som har den, og hvilke forestillinger samfunnet knytter til vedkommende.

Skal vi endre fordommene, må mennesker med makt og innflytelse gå foran. Medier, kjendiser, motebransjen og andre samfunnsaktører bør vise at alle hudfarger har den samme verdien – ikke bidra til å opprettholde gamle hierarkier.