Bosniere i diasporaen må bruke stemmeretten

Mange norske borgere har bakgrunn fra og tilknytning til andre land. Blant dem er bosniere og hercegovinere med dobbelt statsborgerskap og stemmerett både i Norge og Bosnia-Hercegovina.

Å være tokulturell blir ofte problematisert. Men kanskje er det på tide å spørre om det motsatte: Kan det å ha flere kulturelle referansepunkter enn den gjennomsnittlige nordmannen være en ressurs vi altfor sjelden verdsetter?

I en tid der demokratiet er under press mange steder i verden, og autoritære stater bruker betydelige ressurser på å destabilisere europeiske samfunn, lever det mennesker blant oss som har erfart hvor raskt et demokrati kan bryte sammen. De vet hva krig, etnisk splittelse og sammenbrudd av samfunnsinstitusjoner innebærer.

Disse erfaringene er verdifulle. Demokratiet styrkes når mennesker med slike perspektiver deltar aktivt i valg og i den offentlige debatten.

Diasporaen er en ressurs

Når unge med tilknytning til andre land velger å beholde eller skaffe seg statsborgerskap i foreldrenes hjemland, er det ikke bare en fordel for dem selv. Det styrker også båndene mellom Norge og andre land.

For den enkelte handler det om rettigheter knyttet til eiendom, arv og stemmerett. For samfunnet handler det om å bygge broer mellom nasjoner.

Det bor i dag omtrent like mange bosniere og hercegovinere utenfor landets grenser som i Bosnia-Hercegovina. Dette er en direkte konsekvens av krig, etnisk rensing, folkemord og tvungen fordrivelse på 1990-tallet.

Den mest effektive måten å motvirke de langsiktige konsekvensene av disse forbrytelsene på er å delta i demokratiet. Derfor bør alle med stemmerett bruke den – også de som bor i utlandet.

Hver stemme teller

Ved ett av de siste valgene ville rundt 12.000 flere stemmer til opposisjonen ha endret maktbalansen i Republika Srpska, den ene av Bosnia-Hercegovinas to entiteter.

Omtrent to millioner mennesker med røtter i Bosnia-Hercegovina bor i dag utenfor landet. Det representerer et betydelig demokratisk og politisk potensial. Mange har høy utdanning, bred internasjonal erfaring og kompetanse som kan bidra til å styrke landets demokratiske utvikling.

«Den mest effektive måten å motvirke konsekvensene av krig og fordrivelse på er å bruke stemmeretten.»

Et ideal verdt å forsvare

Bosnia-Hercegovina er mer enn en stat. Landet representerer også et ideal om at mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn kan leve sammen i ett samfunn.

For at dette idealet skal overleve, må flere bosniere og hercegovinere bosatt utenfor landets grenser delta i valgene.

Et stabilt og demokratisk Bosnia-Hercegovina er ikke bare viktig for landets egne innbyggere. Det har betydning for hele Vest-Balkan, Europa – og også Norge.

Følg landslagets eksempel

Engasjementet rundt det bosniske landslaget viser hvor sterkt båndet mellom diasporaen og hjemlandet fortsatt er. Bosniere over hele verden samles bak flagget, heier på landslaget og viser stolthet over sitt opphav.

Mange av landslagsspillerne er selv en del av diasporaen. De kunne valgt å representere andre land, men har valgt Bosnia-Hercegovina.

Det samme engasjementet bør vises når demokratiet trenger det.

Budi Zmaj, glasaj! – Vær en drage. Stem.