Foto: Privat
Som lærer i samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og flyktninger bruker jeg hver dag tid på å forklare hvordan det norske samfunnet fungerer.
Jeg underviser om demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet og rettsstat – og om et samfunn bygget på tillit, likeverd og respekt for menneskeverdet.
Etter mange år i Norge er nettopp dette noe av det jeg setter aller høyest. Derfor reagerer jeg når jeg ser hvordan migrasjonsdebatten utvikler seg i Europa.
Når kontroll blir viktigere enn rettigheter
I en nylig avstemning i EU-systemet ble det vedtatt regler som utvider muligheten for å sende asylsøkere til tredjeland utenfor Europa. Tilhengerne omtaler dette som nødvendig migrasjonskontroll, mens kritikere advarer mot svekket rett til asyl og en forskyvning av ansvar fra rike til fattigere land.
Like bekymringsfullt var reaksjonene i etterkant, der enkelte politikere feiret vedtaket med rop om «send dem tilbake».
Når mennesker på flukt reduseres til slagord, forsvinner nyansene som demokratiske beslutninger er avhengige av.
Legitim debatt – farlig språk
Det er fullt legitimt å diskutere hvordan innvandring skal reguleres. Mange europeere er bekymret for press på boligmarked, helsevesen og offentlige tjenester. Slike bekymringer må tas på alvor.
Men det er en grunnleggende forskjell mellom å diskutere politikk og å redusere mennesker til et problem som skal bort.
Når politisk språk blir dehumaniserende, risikerer det å normalisere holdninger som tidligere ville vært uakseptable.
Historien viser at språk ikke bare beskriver virkeligheten – det former den. Det som begynner som retorikk i en politisk debatt, kan gradvis flytte grensene for hva som oppfattes som akseptabelt.
Norge er en del av samtalen
Politikere har et ansvar for å finne løsninger på migrasjonsutfordringer som ivaretar samfunnets bærekraft. Men de har også et ansvar for å beskytte verdiene som gjør demokratiet verdt å forsvare: menneskeverd, rettssikkerhet og likeverd.
Norge står utenfor EU, men ikke utenfor den europeiske samtalen. Nettopp derfor bør vi være tydelige på hvilke prinsipper vi mener må ligge til grunn.
Løsninger som flytter ansvar for mennesker på flukt til andre land, og en retorikk som reduserer dem til objekter for politisk frustrasjon, utfordrer disse prinsippene.
Det er politikernes oppgave å finne svar på migrasjonsutfordringer. Men det er også deres ansvar å sikre at veien dit ikke undergraver verdiene de er valgt til å beskytte.
