Hjem Meninger Kommentar AfD ryster Tyskland – holder «brannmuren» mot ytre høyre?

AfD ryster Tyskland – holder «brannmuren» mot ytre høyre?

Ulrich Siegmund i AfD kan fryde seg over et historisk resultat.
Foto: Roy Zuo
Et høyreradikalt parti få makten i en tysk delstat for første gang siden krigen. Spørsmålet blir om man kan gjøre det samme i nasjonal politikk.
Et høyreradikalt parti få makten i en tysk delstat for første gang siden krigen. Spørsmålet blir om man kan gjøre det samme i nasjonal politikk.

Valgopptellingen i Sachsen-Anhalt viser at ytre høyre-partiet AfD får over 44 prosent av stemmene.

Flere har omtalt resultatet som “rystende”. For 13 år siden var AfD et lite protestparti som knapt fikk 2–3 prosent av stemmene. Nå viser nasjonale meningsmålinger en oppslutning på opptil 27 prosent.

For første gang i tysk etterkrigshistorie ble et ytre høyre-parti størst i et delstatsvalg. Hos kristeligdemokratene, som har regjert i Sachsen-Anhalt i en årrekke, men som fikk oppslutningen kraftig redusert, var stemningen langt fra munter.

– Vi kan ganske enkelt ikke fortsette som normalt, verken jeg eller regjeringen, sa Merz under et sentralstyremøte i det kristeligdemokratiske partiet CDU, ifølge Bild.

Mangler flertall

Så langt har AfD ikke stort nok flertall til å kunne regjere alene. Verken konservative CDU, sosialdemokratene, venstrepartiet Die Linke eller De grønne vil samarbeide med et parti de ser på som udemokratisk. I Tyskland omtales dette som en «brannmur», en strategi som så langt har bidratt til å holde AfD utenfor regjeringsmakt både nasjonalt og regionalt. Samtidig kan dette bli vanskeligere etter hvert som partiet vokser.

Sachsen-Anhalt har også vært preget av økonomiske problemer, befolkningsnedgang og en aldrende befolkning. Gjenforeningen for over 35 år siden etterlot et økonomisk gap mellom det tidligere Øst-Tyskland og resten av landet. Sachsen-Anhalt har relativt høy arbeidsledighet. Unge, og særlig unge kvinner, flytter ut av delstaten til andre deler av Tyskland.

Hvor ytterliggående?

For det politiske etablissementet er valgresultatet rystende. AfD og flere av partiets regionale avdelinger har vært gjenstand for omfattende overvåking og vurderinger fra tyske sikkerhetsmyndigheter på grunn av koblinger til høyreekstremisme. I et land med erfaringer fra nazismen og andre totalitære strømninger skaper dette sterke reaksjoner.

AfD snakker åpent om «remigrasjon», om å gjenopprette tettere politiske forbindelser med Russland, om å trekke seg fra internasjonale klimaavtaler og om å endre historieundervisningen med større vekt på blant annet Bismarck-tiden.

Sachsen-Anhalts AfD-leder Ulrich Siegmund kaller også seieren et «første skritt i en større strategi», der han forventer en dominoeffekt andre steder i landet. Spørsmålet er om partiet først kan klare å danne regjering i delstaten, og deretter forsøke å omsette fremgangen til nasjonal regjeringsmakt.

AfD kan dermed få innflytelse i en delstat der under ti prosent av innbyggerne har utenlandsk bakgrunn. Før valget holdt flere virksomheter med eiere med innvandrerbakgrunn stengt under en såkalt «migrantstreik», for å vise hvor viktig denne gruppen er for det lokale næringslivet. Likevel ble AfD klart største parti.

Flere returer?

Skulle partiet få regjeringsmakt, vil det være et historisk nederlag for liberalt demokrati.

Flere eksperter er samtidig usikre på hvilken retning partiet vil ta dersom det får makt. I Italia og Frankrike har lignende høyrepopulistiske og nasjonalkonservative krefter blitt utfordret av møtet med politisk makt og institusjonelle begrensninger. I Italia har Giorgia Meloni vært statsminister siden 2022, mens Marine Le Pens parti står sterkt i Frankrike.

I Tyskland kan isolasjonen av AfD ha hatt motsatt effekt. Partiet og deler av dets tilhengere har blitt mer ytterliggående og mer fastlåste i oppfatningen av at det etablerte politiske systemet ikke fungerer. Valgseieren styrker samtidig AfDs argument om at partiet ikke permanent kan holdes utenfor regjeringsmakt.

Når det gjelder asyl og innvandring, er det stor usikkerhet rundt hvordan en AfD-ledet delstatsregjering vil forsøke å gjennomføre sin politikk. Partiet har tidligere varslet en langt strengere retur- og utvisningspolitikk og restriksjoner på mottak av flyktninger.

Selv på delstatsnivå kan flere slike tiltak være vanskelige å gjennomføre. Selv om de tyske delstatene har betydelig politisk og administrativt handlingsrom på enkelte områder, reguleres asyl-, oppholds- og utvisningspolitikken også av føderal lovgivning, EU-retten og internasjonale konvensjoner som Tyskland er bundet av.

Én ting er sikkert: Partiet vil bruke valgseieren som et argument for større politisk innflytelse og som en mulighet til å vise fram sin politikk lokalt, med mål om på sikt å kunne gjøre det samme nasjonalt.