Foto: Kari Bye

Naturlig tokulturell

– For meg er merkelapper noe kun voksne ser og har behov for å utdele, mens vennskap mellom barn går på tvers av kulturer, sier advokat Kumrije Rusiti (bildet). Selv kaller hun seg naturlig tokulturell.

Utrop nr. 10/2012 (20.09.2012)

Rusiti har master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo, som hun tok våren 2008. I to år har hun jobbet i advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig, mest med strafferett, utlendingsrett og familierett. I tillegg har den norsk-albanske jenta bred juridisk erfaring fra Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) samt fra UDI. 

Født i Makedonia med albansk familiebakgrunn, kom hun til Norge sammen med sine foreldre som toåring. 

– Jeg er opprinnelig fra en liten landsby i utkanten av Tetovo, og flyttet til Norge sammen med mor og mine tre eldre søsken fordi pappa var i arbeid her.

Å reise "hjem" til familiebygda hvert år er en selvfølge for henne.

– Jeg gjør dette fordi jeg har god kontakt med familien min, og de betyr veldig mye for meg, forteller Rusiti.

For ung for integrering

Til Norge kom hun altfor ung til å ha vært gjennom en integreringsprosess.

– Både det norske og det albanske har alltid vært deler av mitt liv og min identitet. Så lenge jeg kan huske, har jeg vært tospråklig siden vi snakket både norsk og albansk hjemme. Til tider glemmer jeg meg bort, som da jeg søkte på stilling som advokatfullmektig hos min arbeidsgiver, hvor jeg hadde prestert å skrive at jeg var født og oppvokst i Oslo, smiler hun.

Rik kulturnasjon

– Hvis jeg skal fremheve noe ved den albanske kulturen, må det være landets rike historie, det unike språket, albanernes evne til å ta vare på hverandre, gjestfriheten, og ikke minst folkemusikken, som er til stor inspirasjon, sier hun tydelig stolt.

Kumrije ser på den norske kulturen som individfokusert, men sier også at landene på Balkan begynner å moderniseres på samme måte.

– I den norske kulturen setter jeg mest pris på nettopp prinsippene om likhet og frihet, og individets rett til å velge hvordan det vil leve sitt liv. Ulempen med kulturer der den kollektive samhandlingen mellom mennesker er høyt verdsatt, er at individets posisjon svekkes, særlig hvis det skulle skille seg ut fra mengden.

Se på individet, ikke kollektivet

– Hva slags negative stereotyper sliter albanere med i Norge?

– Jeg ønsker ikke å fokusere på dette og synes det er trist at den dag i dag, en folkegruppe kan bli dømt etter enkeltindividers adferd. Albanere, som andre, er ikke en homogen gruppe. Vi er alle selvstendige individer med eget ansvar. Når det gjelder stereotyper, synes jeg ansvaret ligger hos menneskene som ikke evner å enkeltmenneskene en gruppe alltid består av. Slike holdninger og tanker legger grunnlaget for fremmedfrykt, som igjen legger grunnlaget for forskjellsbehandling og rasisme.

Hun legger til at hun ikke kan stå til ansvar for hva et annet menneske av samme opprinnelse har gjort. 

– Like lite skulle etnisk norske stå til ansvar for hva andre nordmenn eventuelt har gjort.

Lærerikt i det offentlige

Siden du har bakgrunn fra JURK og UDI; hvordan opplever du å jobbe med juss i offentlig sektor kontra det å være i et privatfirma?

– I både JURK og UDI jobbet jeg primært som saksbehandler og tok del i prosjekter. Det har vært lærerikt å jobbe i det offentlige og gitt meg en balansert tilnærming til statens og enkeltindividets interesser. Samtidig er jeg i privat sektor ikke bundet av hva som er på den politiske agendaen. Som advokat kommer jeg nærmere innpå menneskene en sak handler om og kan kjempe for den enkeltes interesser. Det er mer givende enn å behandle en sak utifra instrukser ovenfra.

Sterk rettferdighetssans

Rusiti sier hun har stor rettferdighetssans, og at det var dette som fikk henne til å velge yrket.

– En advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser. Vi velger selv oppdrag, slik at en er ikke presset til å påta seg oppdrag en ikke ønsker. Jeg personlig har først og fremst valgt å arbeide med strafferett og utlendingsrett fordi jeg mener de involverte partene er mer utsatt enn på andre rettsområder. Advokatyrket er dessuten spennende, og det er kjempegøy å prosedere i retten!

– Hva er det som ellers driver og motiverer deg?

– Troen på rettferdighet og ønsket om å vinne på vegne av klienten.

Kulturell kompetanse viktig

– Andersen & Bache-Wiig AS har flere ansatte med flerkulturell bakgrunn. Er dette en bevisst satsing?

– Jeg står ikke for ansettelsene, men advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig AS har lenge jobbet med utlendingsrett og ser verdien av språkkunnskaper og kulturell kompetanse. Klienter setter pris på å kunne snakke med advokaten direkte uten tolk og at advokaten kjenner kulturen eller i det minste har forståelse for og erfaring med flerkultur. Det gir positive virkninger for klienter, samtidig som det er ressurs- og tidsbesparende å slipper å bruke tolk. Det gir også firmaet et spennende miljø internt, så for å jobbe hos oss må man være inkluderende og positiv til sine medmennesker!

Spisskompetanse på proforma

– Et tema innenfor utlendingsrett som engasjerer deg spesielt, er jo proforma. Er lovgivningen i Norge for streng?

– Jeg har hatt en serie proformasaker som er spennende, fordi UDI mener å kunne bevise noe om hva mennesker tenker og føler. I disse sakene er kjennskap til kulturen både i Norge og klientens opprinnelsesland viktig, og det er også saker der domstolene flere ganger har omgjort UNEs vedtak. Lovgivningen når det gjelder proformasaker, er helt grei, men jeg mener å se eksempler av saker der UDI og UNE har en for streng vurdering og viser liten forståelse for den store variasjon i kjærlighet og samliv som faktisk finnes i samfunnet. Mennesker velger av og til utradisjonelle løsninger både i Norge og i andre land, men utradisjonelt er ikke ensbetydende med proforma.

– Kunnskap gir makt

Statistikker som viser at flere med ikke-vestlig familiebakgrunn, særlig jenter, tar høyere utdanning, ser hun med glede på.

– Utviklingen er at det er flere kvinnelige jusstudenter generelt, ikke bare når det gjelder jenter med minoritetsbakgrunn. Jeg synes selvfølgelig at det er positivt, for det er jo ikke uten grunn at
man har uttrykket "kunnskap gir makt". Jeg har alltid ment at høyere utdanning er en selvfølge både for gutter og jenter.

– Hva er ditt råd til unge som sikter mot juristyrket?

– Dersom man ønsker å bli en god jurist, må man jobbe for det. Fokuset må være på enkeltindividet og ikke etnisitet, sier Rusiti.

Navn: Kumrije Rusiti

Alder: 31

Opprinnelse: Albaner fra Makedonia

Nevn tre positive sider ved deg selv: Ambisiøs, resultatorientert og empatisk

Nevn tre negative sider ved deg selv: Ærlig, direkte og temperamentsfull!

Hvilke tre personer ville du invitert til middag? Barack Obama, Eva Joly og Jonas Gahr Støre