Shabana Rehman under åpningen av Litteraturfestivalen i 2008 hvor hun minnet tilhørerne om at fundamentalister ønsker seg provokasjoner.
Foto: Geir Olsen / SCANPIX

Kan vi le av muslimer?

– Komikere har ikke bare et ansvar, men en plikt til å ikke respektere autoriteter som forsøker å spre frykt, sier Shabana Rehman Gaarder. Men kan vi fleipe om muslimer?

Utrop nr. 11/2012 (18.10.2012)
Foto: Stand Up Bergen/Humorkollektivet

Den antiislamske amatørfilmen «Innocence of Muslims» har vekket sterke reaksjoner. Den pakistanske jernbaneministeren har lovt 100.000 dollar til den som tar livet av filmskaperen. En salafistisk geistlig i Egypt har utstedt en fatwa mot alle medvirkende i filmen. Demonstrasjoner herjer i en rekke byer verden over.

Foto: Stand Up Norge
Er de sinte demonstrantene i nyhetssendingene representative for muslimers reaksjoner på «Innocence of Muslims» og Muhammedkarikaturene? Kan vi fleipe om muslimer og deres tro?

Piske opp stemningen

– Flertallet i muslimske land ville aldri ha hørt om karikaturer, filmer eller annet dersom ikke islamistiske aksjonister hadde utnyttet dette, forteller forfatter Jahn Otto Johansen, tidligere utenrikskorrespondent og sjefredaktør i Dagbladet.

– Ta for eksempel Salman Rushdies «Sataniske Vers». Muslimer flest ville aldri ha blitt oppmerksom på Rushdie hvis ikke imamene hadde utnyttet dette. Muslimer generelt er selvsagt ikke glade for at profeten trekkes ned i søla, men det store flertall av muslimer er ikke voldelige. Det er ikke de som står bak drap og brannstiftelser. Grunnen til aksjonene er like meget dronevåpen som dreper sivile, og USA og Israel generelt, forteller Johansen.

Skuldertrekk

Hvordan reagerer norske muslimer på «Innocence of Muslims» og karikaturtegninger?

Shabana Rehman Gaarder er en kjent, norsk komiker og dessuten informasjonsleder for LIM, en ikke-statlig organisasjon som arbeider for å fremme innvandrernes deltakelse, tillit og tilhørighet til det norske samfunnet.

Hun kan fortelle at de sterkeste reaksjonene fra muslimskfødte i Norge har kommet fra de som ikke bryr seg om provokasjonene.

– Det er mange som trekker på skuldrene, og det bør de også gjøre offentlig, mener Rehman Gaarder.

Tirsdag 25. september hadde hun et innlegg i VG, skrevet sammen med Azin Tadjdini, styremedlem i LIM. Der kunne man blant annet lese følgende:

«Det er ikke filmen, men at noen i det hele tatt har tenkt tanken på å latterliggjøre profeten som er provokasjonen. Og som blir misbrukt politisk av islamister for hindre legitim religions- og maktkritikk.»

Latterliggjørende komikk

Jahn Otto Johansen kan fortelle at humor som omhandler religion ikke er et fraværende fenomen i muslimske land. Men den må følge klare regler fra religiøse makthavere.

– De fleste muslimske land har ikke noen ytringsfrihet slik vi kjenner den, i hvert fall ikke hvis humoren kan oppfattes som anti-islamsk. Man kan godt ha skarp humor og latterliggjøre kristne og jødiske verdier og symboler, men ikke islam. De har ikke den samme frie og kritiske holdning til islam og profeten som vi i vestlige land har fått til kristendommen etter sekulariseringen.

– Handler om sensur

Men hvem ville fått de største represaliene dersom de dro framme samme vitsene om islamsk tro og tilhørere? Muslimer eller ikke-muslimer?

– Man trenger ikke være komiker for å bli utsatt for denne helt spesielle formen for sensurerende raseri, forteller Rehman Gaarder.

– Den rammer alle både innenfor og utenfor fellesskapet, alle som jobber med frie ord eller bilder: "Vantro, Kvinne, eller Mullah, gjør hva du vil, men ikke det ”vi” ikke vil."

– I dette landskapet eksisterer det ikke noe som heter klok eller dum satire, vellykket eller mislykket humor. Det handler om sensur og en middelaldersk måte å beskytte det man måtte oppfatte som hellig, mener Rehman Gaarder.

Gråtonene viskes ut

Folk i standupmiljøet mener det har vært en endring i det politiske klimaet. Den politiske korrektheten har blitt mer påtrengende.

Christer Torjussen debuterte som standupkomiker i 1999. Han ble tildelt Stå Opp-prisen i 2004 og fikk komiprisen for beste standup i 2007.

– Vi lever i en tid hvor vi som befolkning er livredde for å fornærme noen, redde for å bli satt i en bås, å bli kalt rasister uten å være det, forteller Torjussen.

Komiker Christoffer Andreas Dedekam Schjeldrup er sjef for Stand Up Bergen. Han mener at gråtonene viskes mer og mer ut, at verden blir mer polarisert.

– Vi blir stående igjen med svart-hvitt, hvilket er en verden jeg ikke kjenner meg i, sier Schjeldrup.

– Ingen ting er svart-hvitt. Det finnes nyanser, dypere meninger og gode og dårlige grunner for det meste. Jeg vil heller si at verden er blitt mer polarisert. Det blir flere og flere temaer som det nesten ikke går an å diskutere, uten at det blir stilt opp som to absolutter mot hverandre.

Respekt

– Selvfølgelig kan man fleipe om muslimer, sier Schjeldrup, men vis dem den respekten at du setter deg litt inn i det før du gjør det. Det gjelder det meste. Ellers er det fritt frem. Man må også være villig til å ta konsekvensene, noe som gjør at veldig få gjør det. Jeg tror det overveiende flertall av alle muslimer er oppegående mennesker som tåler en støyt. I hvert fall de som kommer seg på et standupshow.

Torjussen mener at all organisert religion bør kunne fleipes med.

– Men å tråkke på noe som er hellig for folk er ikke nødvendigvis kontroversielt eller morsomt, sier Torjussen.

– Som regel bunner det i rasistiske holdninger og uvitenhet. Har man derimot kunnskap, kløkt og formuleringsevne står man litt sterkere rustet til å håndtere tematikk som islam. Dersom jeg ble bedt om å skrive vitser om muslimer, måtte det være våre felles fordommer og uvitenheten om hverandre jeg ville tatt tak i.

– Komikere har ikke ansvar

Rehman Gaarder er klar i sin tale om komikk som tar for seg muslimer og deres tro:

– Man må aldri behandle muslimer som annerledes enn en hvilken som helt annen gruppe eller religion man som spøker med. Alt annet er rasistisk, diskriminerende og med på å fortsette å la et forvrengt muslimsk selvbilde fortsette, der muslimene skal være bedre eller mer beskyttet enn andre. En komiker eller satiriker kan ikke godta dette.

– Komikerne har ikke bare et ansvar, men en plikt til å ikke respektere autoriteter som forsøker å spre frykt, avslutter Gaarder.