Akkurat som med kampen for flere kvinner inn i ledelsen, er det ikke et gyldig argument at det ikke finnes kompetente personer med minoritetsbakgrunn, skriver Linda Noor i dette innlegget.
Ytringer

Mangfold er mer enn kjønn

I ledergruppene har vi et usynlig glasstak som etniske minoriteter ikke når igjennom, skriver Linda Noor.

Utrop nr. 06/2019 (14.02.2019)

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad (H) og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sendte i midten av januar ut råd til 500 selskaper om hvordan de skal få bedre kjønnsbalanse i ledelsen. Selv i likestillingslandet Norge er kun 22 prosent av personene i toppledergruppene i de 200 største selskapene kvinner. Likestilling mellom kjønn er viktig, men vi må ikke glemme å også snakke om det manglende mangfoldet blant norske ledere.

Ikke mangfold når begge kjønn har lik bakgrunn
Det er gammeldags å slå seg til ro med dårlig kjønnsbalanse i ledergrupper, sier Hofstad til Dagens Næringsliv den 10. januar, men er det ikke minst like gammeldags å begrense seg til kun kjønn? Hvorfor sender ikke regjeringen ut råd om hvordan man kan få en mer mangfoldig ledelse, som også innebærer flere med minoritetsbakgrunn? Er det ikke politisk sexy nok? For selv om det er kjempeviktig med kjønnsbalanse, kan vi ikke snakke om mangfold når begge kjønn har mer eller mindre lik bakgrunn.

Dårlige på mangfold i ledergruppen
Akkurat som med kampen for flere kvinner inn i ledelsen, er det ikke et gyldig argument at det ikke finnes kompetente personer med minoritetsbakgrunn. Vi vet at universitetene og høgskolene har produsert mange studenter med minoritetsbakgrunn de siste tiårene, som kan vise til svært gode akademiske meritter og ledertalent. Så hvorfor når nesten ingen av dem opp til toppen i arbeidslivet? Både privat- og offentlig sektor er svake på mangfold i ledelsen. Det finnes imidlertid unntak, som Pablo Barrera, konserndirektøren for forsyningstjenester i Yara International, som i desember ble kåret til årets ledertalent av E24. Myndighetene trenger heller ikke lete lenge for å få hjelp til å utarbeide råd: Aktører som Loveleen Rihel Brenna, Lisa Cooper og Javad Mushtaq har i årevis jobbet iherdig med å fremme flerkulturelle ledertalenter og skape en kultur og systemendring for mangfoldsledelse i Norge.

Mangfold lønner seg!
17 prosent av dagens norske befolkning har innvandringsbakgrunn, i tillegg har vi de nasjonale minoritetene. Likevel er lederstillinger i omtrent alle områder av samfunnet, bekledd av personer med majoritetsbakgrunn. Vi har et usynlig glasstak som etniske minoriteter ikke når igjennom. Første skritt til en løsning er at vi erkjenner at dette faktisk er et problem, og at det er politisk vilje til å skape endring. Ikke for å være «snille» og politisk korrekte, men fordi mangfold lønner seg!

De prestisjetunge konsulentfirmaene Boston Consulting Group (BCG) og McKinsey har begge lansert omfattende studier og rapporter som slår fast sammenhengen mellom mangfoldsledelse og økt lønnsomhet. Det handler ikke om å føre statistikk over ansatte med minoritetsbakgrunn, men om å være i stand til å identifisere og fremdyrke ressursene som er å finne i en mer mangfoldig sammensatt ledergruppe. For bedrifter som lykkes med mangfoldsledelse, er blir det en sentral komponent i bedriftens vekststrategi, på alle nivåer, ikke bare på bunn. Verdien av mangfold burde være innlysende for alle: Man sikrer seg best mulig kompetanse og best mulig kunde- og brukerforståelse med å rekruttere fra et størst mulig utvalg av mennesker.

Mangfold gir konkurransefortrinn
Ulike perspektiver og innfallsvinkler skaper en kreativ og innovativ dynamikk. En befolkning i endring vil også ha endrede behov som kunder og brukere av tjenester. I et stadige mer globalisert og digitalisert marked er mangfoldledelse og kulturell intelligens helt avgjørende suksessfaktorer.

Ledere på ulike felt har også stor påvirknings- og definisjonskraft på resten av samfunnet, det har derfor en større samfunnsmessig verdi at ledere også gjenspeiler et mangfoldig samfunn. Når mangfoldet mangler, blir vår forståelseshorisont smalere.

Å satse på mangfold koster lite, men gir stor gevinst i form av positive ringvirkninger for både lønnsomhet og samfunnet. Det er ineffektiv styring å overse menneskelige ressurser. Det er også hevet over enhver tvil at bedrifter og selskaper som satser på mangfold i dag, vil ha tidenes konkurransefortrinn i fremtiden. Det har ikke et lite land som Norge råd til å henge etter på. Regjeringen må derfor etterlyse mer enn kjønnsbalanse, det må satses på reelt mangfold.