Mer enn en guttunge med tryllestav!

0Shares

Handlingen spinner seg rundt den mentalt forstyrrede syttenåringen Alan Strang (Radcliffe), som helt uventet stakk ut øynene på alle de seks hestene i stallen han jobbet i.

Vi møter ham på en klinikk der den kjente psykiateren, Martin Dyshart (Griffiths), prøver å komme til bunns i sinnet til sin, til nå, mest krevende klient.
Equus har fått masse oppmerksomhet i media. Dette er både fordi det er første gang det er satt opp på ”The West End” på 30 år, og naturligvis på grunn av den fasjonable rollebesetningen.

Mange kjøper nok billetter nettopp for å se ”Harry Potter” på scenen og kanskje enda flere, – ja, vi kan skylde på vår menneskelige nysgjerrighet, for å se ”tryllestaven” hans. For ja, i andre akt kaster vår kjære helt alle klærne og løper fritt rundt på scenen iført Adams drakt. Selv om dette ubestridelig er et godt trekkplaster, er det ikke dette som bærer stykket. Daniel Radcliffe beviser at han har et fantastisk talent som strekker seg langt utover den litt klumsete trollmannslærlingen vi har sett til nå. Rollen som en forstyrret 17-åring mestrer han med glans.

Det er tydelig at dette er en skuespiller vi kommer til å se på lerretet (og forhåpentligvis også på scenen) i mange år framover.

Endel misforståelser har selvfølgelig oppstått. Den største er vel at Radcliffes rollefigur, Alan, tenner seksuelt på hester og prøver å ha sex med en hest på scenen. Dette er feil. Alan gir hesten en slags gudestatus, og hans følelser når han får sitte på og stelle dem, er heller ærbødige enn erotiske.

Stykket handler i bunn og grunn om hvor vanskelig det er å forstå voldelige handlinger uten å trekke forhastede konklusjoner. Det stiller også spørsmål ved hva det er å leve. Er det å ha en dyp lidenskap for noe i livet sitt? Eller å være veldig intellektuell og lese mange bøker? Hvem lever mest? Den høyst beleste psykiateren som lever et rutinepreget og lidenskapsløst liv, eller den nesten analfabete gutten med alle sine følelser og tanker? Er det riktig å ”kurere” gutten for disse? Stykket ender når psykiateren forstår hvorfor Alan gjorde det han gjorde. Før teppet faller lar han ordene: ”Passion can be destroyed, not created” henge igjen i luften.

Skulle du befinne deg i London ligger Gieguld Theatre rett ved Piccadilly Circus. Er du der tidlig samme dag kan du få billettene til halv pris, som er cirka 25 pund. Ståplasser selges for skarve 10 pund som tilsvarer cirka 120 kroner. Dette er en forestilling det absolutt er verd å få med seg!