- Mahwash Ajaz. En strålende karriere - 10.01.2008
- – Frigjorte pakistanske kvinner? Helt normalt! - 13.12.2007
- Legning for politikk - 22.11.2007
– Det var en gang noen som sa til meg: ”Livet er for kort; gjør det du synes er gøy.” Og da ble det å studere sannsynlighetregning og mer matematikk.
Srinivasa S.R. Varadhan smiler bredt fra talerstolen på den lille scenen på Frokostkjelleren. Den kortvokste professoren med sølvgrått hår får bekreftende og beundrende blikk fra fire unge studenter som har sikret seg bordet nærmest scenekanten.
Publokalet, som egentlig er jusstudentenes faste tilholdssted, er fylt opp med en god blanding av matematikk- og statistikk studenter, mattematikkentustiaster, forskere samt en journalist som vet heller lite om tall og tabeller.
Jeg titter bort på bordet ved scenen igjen, og ser den ene unge studenten lene seg om mulig enda nærmere platået. Han plasserer begge albuene på bordet og lener hodet i den ene håndflaten mens han kikker opp på Srinivasa med en svak rødme i kinnene.
De tre andre veksler oppspilte blikk. Alle med et beskjedent rosaskjær i ansiktet.
Jeg føler meg med ett litt snytt. Her må det være noe jeg har gått glipp av. Hvilken del av matematikkens underfundige verden er det som er så tiltrekkende?
Indiskfødte Srinivasa S.R. Varadhan er årets vinner Abelprisen, en pris som regnes for å være selve nobelprisen innenfor matematikernes verden. Den er på seks millioner i kroneverdi og blir overrakt vinneren av selveste Kong Harald.
I år mottar Varadhan prisen for sitt grunnleggende bidrag til sannsynlighetsteori og særlig for å ha skapt en helhetlig teori for store avvik.
Varadhan kan forklare at sannsynlighetsteori er det matematiske verktøyet som benyttes for å analysere situasjoner der utfallet blir styrt av tilfeldigheter.
– Mennesker har gamblet i tusener av år, sier Varadhan fra scenen.
– Er man en gambler som spiller ofte, har man en ide om hva sannsynlighet er, sier han.
De store talls lov, oppdaget av Jacob Bernoulli på 1700-tallet viser at gjennomsnittsutfallet av en lang rekke myntkast vanligvis ligger nær 50-50. Dette er noe vi alle vet.
Likevel kan det uventede skje. Men hvordan?
Varadhan er mannen med svarene.
– De fleste har en intuisjon om at når man kaster kron og mynt, har man 50 prosent sjanse for å vinne. Dette er intuitive ideer vi alle har, selv om vi ikke tenker på det som matematikk. Men noen ganger kan intuisjonen spille triks med fantasien. Mens Varadhan snakker om tilfeller der det uventede kan skje, demonstrerer han eksemplene sine ved hjelp av formler og tabeller på en skjerm ved siden av han.
For matematikere som ser noe langt mer i disse formlene enn bare bokstaver og tall, er det sikkert en imponerende og spennende åpenbaring. Men for de fleste er det kanskje nok å vite at Varadhans teori om store avvik har gitt en samlende og anvendelig metode for å forstå en mengde ulike fenomener som kan oppstå i komplekse stokastiske systemer.
I sin åpningstale for professoren ved overrekkelsen av Abelprisen forsøkte leder for den internasjonale Abelkomiteen, professor Kristian Kemp, å forklare sannsynlighetsteori til ikke-matematikere:
– Det er i mange sammenhenger viktig å forstå forekomsten av sjeldne eller tilsynelatende usannsynlige historier. Tenk bare på ekstremvær og oljeplattformer som utsettes for kjempebølger i Nordsjøen, forsikringsbransjens behov for å kjenne avvik fra det de vet om ulykkesfrekvenser og utbetalinger, og et selskaps behov for kapitalreserver for å holde sannsynligheten for en konkurs under et akseptabelt nivå, sa han
Publikum begynner etter hvert å bli ivrige etter å stille Varadhan spørsmål. Den ene studenten nærmest scenen har holdt seg lenge nok.
– Etter å ha drevet med sannsynlighetsteori såpass lenge; spiller du lotto?
Godt spørsmål, tenker jeg.
Alle ler. Varadhan smiler han også. Han har nok blitt stilt spørsmålet før.
– Nei, en gambler har jeg aldri vært, sier han.
– For at en skal vinne er det mange som må tape. Det er slik de tjener penger.
Jeg venter en stund etter Varadhan har gått ned fra scenen før jeg kan stille han noen spørsmål. Det er mange som vil rose han for foredraget og ta prisvinneren i hånden.
For oss som står langt på utsiden av faget matematikk, hvordan kan sannsynlighet og teori for store avvik anvendes utenfor matematikkens verden?
– I for eksempel samfunnsvitenskap kan matematiske modeller bli brukt til å kalkulere sannsynlighet i tilfeller der ting kan gå galt. Man kan for eksempel finne ut sannsynligheten for å få en forferdelig storm eller lignende. Men dette er jo selvfølgelig matematiske modeller. Man kan jo ikke spå været.
Varadhan smiler.
Du har vunnet mange priser for arbeidet ditt innenfor sannsynlighetsteori og matematisk forskning, hvordan er denne annerledes?
– Innenfor matematisk forskning er jo denne absolutt den viktigste prisen. Jeg hadde ikke forventet å vinne, så det kom overraskende på meg. Men det er en stor ære.
Varadhan smiler beskjedent.
Den nå 67 år gamle professoren startet med undergrad studier i statistikk i hjembyen Madras, og fullførte sin doktorgrad ved Indian Statistical Institute i Calcutta i 1963. Senere samme år mottok han stipend for å arbeide ved Courant Institute for Mathemathical Sciences i New York.
Hvordan var det å flytte fra India til en storby som New York?
-Vel, i begynnelsen var det jo rart, men New York er en ganske spesiell by. Det har jo alltid vært en multikulturell by, men mye mer nå enn den var på 60- tallet da jeg kom dit. I 1963 var det kun én indisk matbutikk der.
Han ler og fortsetter.
– Og bare 5 indiske restauranter på hele Manhattan! Men jeg trivdes, og det gjør jeg fortsatt. Jeg hadde gode venner; mange andre avgangsstudenter var der i tillegg til et par andre studenter som også kom fra India.
Etter å ha bodd så lenge i USA, hvordan er forholdet til hjemlandet ditt nå?
– Jeg har alltid reist tilbake; foreldrene mine bodde jo der, og da de levde dro jeg tilbake 2-3 ganger i året. Noen ganger var jeg der et par uker. Andre ganger et par måneder. Dessuten har jeg litt kontakt med fire-fem utdanningsinstitusjoner som jeg besøker av og til, for å forelese.
Varadhan sier at han har planer om å bruke noe av pengene han fikk i forbindelse med Abelprisen til å støtte utdanningsinstitusjoner i India.
Hadde du noen gang drømt om at du skulle vinne en så prestisjetung pris den tiden du først begynte forskningen din?
– Nei, jeg hadde vel ikke det. Men jeg visste at sannsynligheten for å vinne den var større en å vinne i lotto.
Han ler.
– Det var nok en god del flaks også.
