Koronapandemien avslørte vår avhengighet av arbeidsinnvandrere

Polske arbeidsinnvadrere tar de jobbene nordmenn ikke vil ha.
Foto: Pixabay
Matvareproduksjon ble kjapt erklært som en samfunnskritisk funksjon da pandemien brøt løs. – Aldri har det vært mer tydelig hvor avhengig landbruket og matvareindustrien er av arbeidsinnvandrere, sier forsker.
77Shares

Johan Fredrik Rye, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap (NTNU), mener korona-viruset har lært oss en viktig lekse:

Pandemien skaket hele systemet. Migrantarbeidere slapp ikke inn. Produksjonen ble redusert og det oppsto frykt for at åkrene hverken ble sådd eller høstet. En rekke skritt ble tatt for å begrense effektene, blant annet egne innreiseregler for landbruksarbeidere. Dette demonstrerte den viktige rollen arbeidsinnvandrere har i den europeiske matindustrien, sier han til Gemeni.no.

Norge og Storbritannias forsøk på å inspirere egen befolkning til å gjøre jobben lyktes dårlig.

Jobber nordmenn ikke vil ha

Rye mener utfordringen er at arbeidsinnvandrerne gjør jobben den lokale befolkningen ikke vil gjøre lenger, ettersom det er hardt arbeid, dårlig betalt og av og til farlig.

Jobbene får også lav status og er dårlig regulert. Arbeidsinnvandrere er god arbeidskraft, men får dårlig behandling.

Rye mener noe av noe av problemet ligger i at gårdbrukerne må ha lønnsomhet, og da må lønnsnivået holdes nede. Forbrukerne kjøper som regel den billigste versjonen av produktet i matbutikken.

“Trippel gevinst”

Mer enn nesten noen annen industri er matvareproduksjonen avhengig av arbeidsinnvandrere. Arbeidsgiverne forsvarer lave lønninger med at migranter tjener mye bedre enn de ville gjort i hjemlandet.

Arbeidsinnvandrere er ofte spesielt motiverte fordi de drives av et håp om et bedre liv for seg og sin familie i hjemlandet.

Et problem kan likevel være at de havner utenfor samfunnet der de jobber, samtidig som de er borte fra familien sin i hjemlandet.

Les hele saken her.