SV-lokallag: Styrk flerkulturell kompetanse i barnevernet

Ullensaker SV-gruppeleder: – Det kan oppstå konflikter i møtet mellom familiene og barnevernet, derfor er det viktig å styrke minoritets- og relasjonskompetanse i kommunen.
Foto: Sjoerd Lammers (illustrasjon)
Ullensaker SV ber rådmannen i Ullensaker om å starte arbeidet med å styrke flerkulturell kompetanse i barnevernet.
0Shares

Under et formannskapsmøte mellom posisjonspartiene i Ullensaker kommune for to uker siden, ble det fremmet et forslag fra Ullensaker SV om å starte arbeidet med å styrke flerkulturell kompetanse gjennom den nasjonale barnevernsreformen.

Stortinget vedtok i juni 2017 barnevernsreformen som gir kommunene større ansvar for tilbudet til barn som trenger hjelp fra barnevernet. Disse endringene trer tidligst i kraft neste år. Gjennom reformen skal det blant annet satses på et kompetanseløft for barneverntjenestene i Norge.

Videreutdanninger skal gi ansatte i barnevernstjenester mulighet til faglig fordypning og påfyll.

I Ullensaker SVs forslag nevner de videreutdanningene «Minoritetskompetanse i barnevernet» og «Relasjonskompetanse i barnevernet» hos Bufdir, som særskilt relevante i sammenhengen med å styrke flerkulturell kompetanse.

– Kan oppstå konflikter

Mahmod Ahmed, gruppeleder for Ullensaker SV.
Foto : SV/Flickr

Ullensaker SVs gruppeleder, Mahmod Ahmad, mener det er viktig å styrke kompetansen hos de ansatte i barnevernet som skal jobbe med familier med minoritetsbakgrunn.

– 25% av Ullensakers innbyggere har flerkulturell bakgrunn, og det er en kjensgjerning at mange familier med minoritetsbakgrunn har liten tillit til barnevernet, sier Ahmad til Utrop.

– For det kan oppstå konflikter i møtet mellom familiene og barnevernet, derfor er det viktig å styrke minoritets- og relasjonskompetanse i kommunen, legger han til.

Ukjent fenomen

Ifølge Ahmad kan konflikter mellom familier med minoritetsbakgrunn og barnevernet til dels skyldes at barnevernet er et ukjent fenomen for mange med innvandrerbakgrunn.

– Men også at ansatte i barnevernet har for liten kompetanse, og dermed mangelfull forståelse for kulturelle forhold som påvirker foreldrerollen.

Derfor mener han at det er viktig å gi informasjon til foreldre på deres morsmål om barnevernet som hjelpeinstans.

– Med en allmenn kulturforståelse ser en at det kan være flere forståelser av hva “den gode barndommen” er uten at det finnes én riktig norm, poengterer Ahmad.

Ahmad nevner videre at det viktig å jobbe for at det ved omsorgsovertakelse deltar sakkyndige med kjennskap til barnets kulturbakgrunn.

– Jeg tror at barn er sosiale vesener. De må ha de viktige kontaktene som kan hjelpe dem i krisesituasjoner som kan oppstå rundt identitet og tilhørighet. Barna må få lov til å opprettholde disse kontaktene og nettverkene, avslutter han.