Debatten rundt HL-senterets holdningsrapport fra 2017 har engasjert mange i ukene etter Dag Herbjørsruds analyse om rapporten, publisert i november i år. (Faksimile, Utrop)
«Jeg kommer til å skrive en fritt tilgjengelig rapport basert på dataene, men med andre analysemåter enn de brukt i HL-rapporten.»
Christopher Bratt

Tidligere publiserte tekster i debatten om HL-senterets rapport: 

Forfatterne av HL-rapporten Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 har ikke tatt til motmæle mot presseoppslag og måten rapporten er blitt brukt (se for eksempel Ashraf og Hamini for ønsket om et slikt utspill). Derimot gir professor og medlem av prosjektgruppa for HL-senterets holdningsundersøkelser, Ottar Hellevik, et svar på mine innvendinger. Jeg håper at den som leser Helleviks tilsvar også leser mitt opprinnelige innlegg, for jeg synes ikke gjengivelsen er god. Jeg opplever svaret på mine innvendinger som ganske personorientert og preget av appell til (egen) autoritet, på bekostning av argumenter.

Den gjengse definisjonen

For meg er det mindre interessant hva vi som individuelle forskere «mener» er en akseptabel definisjon av fordommer, så jeg ga belegg for hva som er definisjonen i faglitteraturen. Jeg tror også folk flest forstår ordet omtrent som den gjengse definisjonen i faglitteraturen – oppslagene i media om HL-rapporten tyder på det. Den som vil hente inn flere referanser til faglitteratur om fordommer, kan for eksempel finne en litteraturliste i Wikipedia (søkeord ‘prejudice’, litteraturlisten finner man nederst på siden).

Jeg bringer oppfølgerrapport

Jeg vil imidlertid berømme HL-ledelsen for å være svært raus. Ledelsen har lovet meg tilgang til data fra deres 2017-undersøkelse. Jeg kommer derfor til å skrive en fritt tilgjengelig rapport basert på dataene, hvor jeg bruker andre analysemåter enn de som er brukt i HL-rapporten. Denne oppfølgende rapporten vil bli utformet slik at alle analysene er etterprøvbare. Et vedlegg vil gjengi all programmeringskode for databehandling og analyse, og jeg vil i størst mulig grad bruke det fritt tilgjengelige programmet R.

Spørsmålet om antisemittisme blant muslimer i Europa er ikke mindre viktig enn antisemittisme i flertallsbefolkningen. Vi har også sett utpreget antisemittisme i enkelte muslimske miljøer i Europa. HL-senteret fortjener derfor anerkjennelse for å ha samlet inn data i Norge, og for egen del er jeg svært takknemlig for å få mulighet til å analysere disse dataene.

Folk flest forstår ordet ‘fordommer’ omtrent som den gjengse definisjonen i faglitteraturen.

Når det gjelder Hellevik, synes jeg han er unødig selektiv når han gjengir hva jeg skrev. Men jeg vil nevne at han med rette påpeker at jeg hadde misforstått da jeg trodde at HL-rapporten på s. 93 viste til lavere utdanning i det muslimske utvalget som én av flere forklaringer på mer negative stereotypier i dette utvalget. Utdanningsnivået er ganske likt i de to utvalgene (s. 31 viser en tabell etter korreksjon for utvalgsskjevhet i minoritetsbefolkningen).