Faksimile, Utrop 26. november 2019
I en Utrop-analyse den 26. november stilte idéhistoriker Dag Herbjørnsrud kritiske spørsmål rundt tolkningen av tallene fra en rapport om holdninger til jøder og muslimer i Norge. Rapporten var utarbeidet av HL-senteret, og her får Herbjørnsrud svar fra menneskene bak den.
Guri Hjeltnes, Christhard Hoffmann og Vibeke Moe
Latest posts by Guri Hjeltnes, Christhard Hoffmann og Vibeke Moe (see all)


Guri Hjeltnes


Christhard Hoffmann


Vibeke Moe

Tidligere publiserte tekster i debatten om HL-senterets rapport: 

Det er gledelig at HL-senterets rapport Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017, publisert for to år siden, fortsatt er gjenstand for offentlig diskusjon og refleksjon. Rapporten berører et komplekst og sensitivt felt der det lett kan danne seg forenklede forestillinger i offentligheten. Dersom idéhistoriker Dag Herbjørnsruds anliggende i hans bidrag i Utrop den 26. november var at de nyanserte funnene i undersøkelsen skulle komme bedre til sin rett i offentligheten, ville det være positivt.

Selektiv omgang med funn

Dessverre er Herbjørnsruds innlegg skrevet på en måte som sår tvil om hans gode intensjoner. Personangrep og insinueringer av den typen Herbjørnsrud signerer, hører ikke hjemme i en saklig debatt. Forskergruppen står samlet bak undersøkelsen, rapporten og sammendraget, og har en felles tilnærming til fremstillingen av resultatene.

Ytterligere problematisk er Herbjørnsruds selektive omgang med HL-senterets funn. Resultatene viser tydelig at fordommer mot jøder er mer utbredt i det muslimske utvalget enn i befolkningen generelt. Over tre ganger så mange i det muslimske utvalget som i befolkningen generelt hadde utpregede fordommer (29 vs. 8 prosent).

Fordommer er en vesentlig del av holdninger og kan ikke «nulles ut» ved å vise til andre positive resultater

Imidlertid har vi foretatt ulike metodiske grep for å sikre at nyanser i spørsmålet kommer frem og at dette funnet ikke blir stående alene – holdningerer jo mer enn forestillinger. Vi kartlegger derfor tre dimensjoner av holdninger (fordommer, motvilje og sosial distanse).

Herbjørnsrud kan ha rett i at denne differensierte tilnærmingen ikke alltid kommer tydelig frem i presseomtaler av undersøkelsen. Men han begår en feil hvis han ønsker å se bort fra resultatene om fordommer fordi resultatene for de andre dimensjonene var mer positive.

Nyansene forsvinner med Herbjørnsruds fokus

Fordommer er en vesentlig del av holdninger og kan ikke «nulles ut» ved å vise til andre positive resultater. Internasjonalt undersøkes ofte bare den kognitive dimensjonen, altså den dimensjonen som Herbjørnsrud synes minst interessert i. Ved å fokusere på «samleindeksen», der funn fra alle tre dimensjoner samles i ett enkelt tall, forsvinner nettopp nyansene. Rapporten inneholder også andre funn som fortjener oppmerksomhet. Ett eksempel er at en femtedel i det muslimske utvalget støttet påstanden «Når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne, kan trakassering og vold rettet mot jøder forsvares». Det kan diskuteres hvordan respondentene har tolket påstanden, for eksempel hva de legger i å «forsvare», men det må være av interesse å få vite at det her var en betydelig forskjell på befolkningsutvalget og det muslimske utvalget (henholdsvis 12 og 20 prosent støtte). Det er uforståelig at Herbjørnsrud ikke ser alvoret i dette resultatet.

HL-senteret også opptatt av muslimfiendtlighet

Herbjørnsruds kritikk blir ensidig når han bare fokuserer på fremstillingen av holdninger blant muslimer. Hvorfor reagerer han ikke på våre gjentatte utspill i offentligheten om de utbredte fordommene motmuslimer? HL-senterets forskere har hatt samme tilnærming til antisemittisme og muslimfiendtlighet, vi mener det er en av styrkene ved undersøkelsen.

Nå vet vi hvor vi skal starte

Herbjørnsruds metode undergraver selvrefleksjon og er derfor et eksempel på hvordan bekjempelse av negative holdninger ikke skal foregå. Takket være HL-senterets undersøkelse vet vi nå at antisemittisme blant muslimer i Norge primært er koblet til fordommer, ikke til motvilje eller sosial distanse. Da vet vi hvor vi skal begynne å arbeide. Det finnes mange positive krefter blant muslimer i Norge som har tatt initiativ til slikt arbeid. De er tydeligvis ikke like kritiske til våre funn som Herbjørnsrud.