Professor Ottar Hellevik ved HL-senteret svarer her på kommentaren fra Christopher Bratt, forsker ved Universitetet i Kent (Faksimile, Utrop)
Chrisopher Bratts beskriver i et Utrop-innlegg mangler ved HL-senterets rapport om holdninger til jøder og muslimer i Norge. Her får han svar.
Ottar Hellevik

Latest posts by Ottar Hellevik (see all)

Tidligere publiserte tekster i debatten om HL-senterets rapport: 

Som nylig påpekt i en artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning, har vi fått en uheldig utvikling der debatt om faglige spørsmål på internett preges av lettvintheter og negative karakteristikker. Dessverre er innlegget som psykolog Christopher Bratt hadde i  Utrop den 4. desember et eksempel på denne tendensen. Dette illustreres allerede av overskriften «Forskning på avveie» og utdraget fra undertittelen «så galt kan det gå når oppdragsforskning gjøres med små ressurser».

Vår definisjon av ‘fordommer’ i samsvar med vanlig praksis

For en som har mer enn femti år bak seg som forfatter av bøker og fagartikler om forskningsmetode generelt og analyser av intervjudata spesielt, må det være tillatt å si at Bratts selvsikkerhet er imponerende. Han skriver, stort sett uten å begrunne det, slike ting som at rapporten jeg har vært med på å lage har «en mangelfull statistisk analyse. Svakheter i den statistiske analysen spenner fra det trivielle (…) til det mer graverende.» Eller at «Bedre utforming av spørreskjema kunne gjort en forskjell».

Bratt mener at forfatterne av rapporten bruker «en uriktig definisjon av ordet fordommer». Her er «uriktig definisjon» en nokså spesiell formulering, vanligvis spør en om den er klar og entydig, og eventuelt om den er i samsvar med vanlig bruksmåte. Begrepet er brukt entydig i HL-senterets rapport om den kognitive dimensjonenav holdninger, det vil si stereotypier. Forskergruppen, som har bred internasjonal erfaring fra nettopp fordoms- og antisemittismeforskning, mener den samsvarer godt med vanlig bruksmåte.

HL-senterets rapport grundig og omfattende

Ellers bærer innlegget til Bratt preg av at rapporten vår må være overfladisk lest. Et eksempel er når han skriver at et resultat kan forklares av «Lavere utdanningsnivå i det muslimske utvalget … Kanskje også ja-siing, tendensen til å si seg enig i utsagn.» Her har Bratt ikke fått med seg at utdanningsnivået i det muslimske utvalget og i befolkningsutvalget er omtrent identiske (tabell 53 s.105), og at det ikke er brukt enig-uenig-skalaer, nettopp for å redusere faren for ja-siing (spørreskjemaet s.150).

Innlegget inneholder ellers synspunkter på ulike spørsmål som bl.a. betydningen av svarprosent i utvalget, indekskonstruksjon og bruk av faktoranalyse, som det ville være aktuelt å argumentere mot i en fagdebatt. Men her er nok ikke Utrop det rette forumet, siden de færreste av leserne vil ha interesse av eller forutsetninger for følge diskusjonen.

Bratt har ikke fått med seg at utdanningsnivået i det muslimske utvalget og i befolkningsutvalget er omtrent identisk

Å måle antisemittisme og muslimfiendtlighet i en intervjuundersøkelse er ingen enkel oppgave. Derfor har den bredt sammensatte prosjektgruppa på HL-senteret gjort et omfattende arbeid med kvalitative intervjuer, gruppesamtaler og pre-testing av det endelige skjemaet før intervjuundersøkelsene ble gjennomført.  Jeg vet ikke hvor Bratt har fått tanken om «små ressurser» fra? Her er det snakk om millionbevilgninger til intervjuundersøkelser og lønn til meget kompetente eksterne deltakere, ved siden av den store ressursen som HL-senterets egen høyt kvalifiserte stab utgjør.

Uansett er det klart at det alltid vil være sider ved opplegget for en undersøkelse og tolkningen av resultatene som kan og bør diskuteres. Men for at det skal komme noe positivt ut av diskusjonen, må den foregå i et egnet forum og på en saklig og fagbasert måte.