– Det er et risikofylt arbeid. Denne pandemien har nesten gjort meg immun mot engstelse. Men vi må bare stå i det, sier bioingeniør Shabana Fazal.
Hun jobber på Akershus Universitetssykehus (Ahus). Dette er sykehuset som er hardest rammet i Norge av viruset korona (covid-19). Hele 58 pasienter er 3. april innlagt på Ahus Nordbyhagen for koronaviruset, åtte mer enn på Ullevål – og en stor andel av de totalt 309 som i dag er innlagt på landsbasis.
Fazal er en av mange med innvandrerbakgrunn på Ahust. Hun forteller at de på én dag har opptatt hele 900 pasienter inne for å testes mot det farlige viruset. Det blir mange prøver som skal analyseres, noe som øker smittefaren. Hun må ha på seg verneutstyr for å unngå smitte.
Fazal, som har familie fra Pakistan, forteller at også pasienter med andre sykdommer enn korona er opptatt av viruset:
– De tar veldig hensyn til oss, særlig de eldre pasientene. Hvis de er forkjølet, tar de på seg munnbind før de kommer hit til oss for å ta blodprøve. De gjør det selv om de ikke er koronatestet. De kommer også med mange fine kommentarer, som at de er så glade for at vi finnes, at vi gjør en viktig jobb og sånne ting. Det er veldig hyggelig å høre, synes Fazal.
– Nå er det veldig mye å gjøre på jobben – nesten alt dreier seg om koronaviruset, sier hun.
Når hun kommer hjem, venter mann og fire barn. – Så du kan si det sånn at det er ganske hektisk på hjemmebane også, ler hun. Smittsomt humør har hun iallfall.
Innvandrere overrepresentert i «koronayrker»
Oslo er episenteret for utbruddet av koronaviruset i Norge. Og ansatte med innvandrerbakgrunn er klart overrepresentert i de viktige «korona-yrkene» som nå holder i gang hovedstaden, Regjeringen og byråkratiet – og dermed store deler av landet.
Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) påpeker, med henvisning til SSBs Levekårsundersøkelse: «Innvandrere er overrepresentert i jobber som ikke krever formell utdanning, som renholdere, hjelpearbeidere, renovasjonsarbeidere (…)»
Og renholdere, hjelpepleiere og søppelkjørere er noen av de livsnødvendige yrkene nå under koronakrisen.
«70 prosent av de ansatte innen renhold har innvandrerbakgrunn», skriver NHO Service & Handel i sin siste statistikk. I Oslo er nå nesten halvparten av renholderne menn med innvandrerbakgrunn.
VYGruppen skriver til Utrop at mens 19 prosent der har innvandrerbakgrunn, en økning fra 16 prosent i 2016, har hele 52 prosent av de ansatte innen renhold av tog innvandrerbakgrunn.
«Renholderne er definitivt en viktig gruppe i disse dager, og de er noen som vanligvis ikke får så mye oppmerksomhet,» uttaler kommunikasjonssjef Gina Scholz i VYGruppen til Utrop.
En som har gitt renholderne oppmerksomhet denne uken, er kronprins Haakon. Tirsdag takket han dem for hjelpen, nå under koronakrisen spesielt. En av de tre renholderne som hadde en privat nettsamtale med kronprinsen 31. mars, var renholder Felicia Mcgill Cephas – født i Liberia og bosatt i Trondheim gjennom mange år. Mcgill Cephas har utmerket seg innenfor renholderyrket og i ISS Trondheim, samt sittet i LOs representantskap, LOS øverste organ. Tirsdag ble hun kalt en «hverdagshelt» av kronprins Haakon.
Innvandrere er også overrepresentert blant de som kjører buss, trikk og tbane – noe som er helt avgjørende for at helsepersonell skal komme seg til jobb. Sporveien opplyser til Utrop at 25 prosent av de ansatte i Sporveien/Unibuss har innvandrerbakgrunn – og at disse kommer fra rundt 50 ulike land.
Drosjesjåførene er en annen viktig gruppe som nå utsetter seg for smittefare fra koronaviruset. Omtrent 95 prosent av taxisjåførene i Oslo-regionen har innvandrerbakgrunn.
Ullevål universitetssykehus (OUS) er svært viktig i den pågående koronapandemien. Allerede i 2006 fikk Ullevål «Mangfoldsprisen» fra Arbeidsdepartementet. Den gang hadde 20 prosent av de ansatte innvandrerbakgrunn. En av begrunnelsene for prisen var: «Det rekrutteres flere og flere med minoritetsbakgrunn inn i de jobbene som har direkte pasientkontakt, eksempelvis sykepleiere, radiografer og bioingeniører.»
Allerede i 2014 hadde 30 prosent av de ansatte i Helseetaten i Oslo innvandrerbakgrunn. Andelen er enda større på Oslos sykehjem – der en stor andel av pleieassistenter og hjelpepleiere har flerkulturell bakgrunn. I 2012 var 46 prosent av de ansatte i Sykehjemsetaten i Oslo kommune flerkulturelle. I 2020 skal godt over halvparten av alle som jobber som pleieassistenter på hovedstadens sykehjem, med spesielt utsatte beboere, ha innvandrerbakgrunn.
Renholdere viktigere under korona
En av hverdagsheltene i dagens korona-pregede Norge er renholder Moulod Zaouaghi, som har familie i Marokko. Han bruker kluten som våpen mot korona. Zaouaghi og kollegene på et aldershjem har fått enda mer å passe på når det gjelder å bryte koronavirusets smittekjede. Slikt har alltid vært viktig, men i disse dager er det rett og slett livsnødvendig.
Zaouaghi starter klokken seks hver morgen og holder på til langt utpå ettermiddagen.
– Selv om vi fast ansatte jobber lange dager, er det nå så mye å gjøre at sykehuset har måttet kalle inn ekstramannskap, forteller han. Han synes det er trist å høre at mange i andre yrker er blitt permitterte fra jobbene sine.
– Jeg har heldigvis ikke trengt å uroe meg for det. Det er nesten motsatt for oss renholdere, sier han. Grundig vask er viktigere enn noensinne under den største pandemien på et århundre.
Hjemme hos Zaouaghi venter kone og tre barn – den yngste bare noen uker gammel, de to andre i førskolealder. Han og kona har bestemt seg for å snakke minst mulig om viruset hjemme.
– Vi vil ikke si noe som kan skremme barna, og vi må leve litt også – ikke bare tenke på korona. Men når barna har lagt seg, prater vi selvfølgelig om det. Jeg er bekymret for moren min i Marokko. Hun er gammel og i risikogruppen, sier han.
Bussjåfør ber om mer avsperring
Bussjåfør, født i Polen, kjenner seg «nesten trygg» på jobb. Han forteller at arbeidsgiveren hans lytter til sjåførene og gjør alt de kan for å beskytte sjåførene og passasjerene mot smitte.
– Det første vi spurte om da Norge ble stengt, var om vi kunne låse døra ved førersetet slik at passasjerene måtte gå på bak. Det var greit, vi fikk lov med én gang, sier Curyło.
Alle sjåførene har fått antibac.
– Vi er kanskje ikke hundre prosent beskyttet, men dette er det beste de kan gjøre. Vi mangler systemer for en slik pandemi. Det vil kanskje være på plass til neste gang, håper bussjåføren.
Curyło er oppgitt over ungdommene i bussen:
– Hver dag kommer de i flokker og setter seg tett sammen på firemannssetene bakerst. Jeg skulle ønske disse setene kunne bli stengt: ungdommene kan smitte hverandre og deretter mange andre de kommer i kontakt med. Vi har spurt sjefen vår om tillatelse til å sperre firemannssetene for passasjerer, og han har sendt spørsmålet videre til Ruter. Håper de snart ordner opp i dette.
Hvis Curłto hadde fått bestemme, hadde han stengt annethvert sete i hele bussen, slik de har gjort i Polen. – I Polen kan ikke passasjerene sitte ved siden av hverandre i bussen nå under koronapandemien. Men Norge må ikke gjøre som i Polen og redusere kollektivtilbudet. Da blir bussene altfor fulle, sier han.
Til slutt ber Curyło om at Utrop overbringer en hilsen fra ham til alle andre som har samfunnskritiske jobber i disse koronatider:
– Jeg vil si mange mange takk til alle som vasker bussene våre. De gjør den viktigste jobben, med størst risiko for smitte. Takk også til butikkansatte, lastebilsjåfører og hele helsesektoren, avslutter Adam Curyło.
Helsefagarbeider er ikke redd
Tenzin Dolker har har jobbet på Lilleborg sykehjem helt siden hun kom til Norge fra Tibet for snart 20 år siden.
– Jeg trives godt her, det er derfor jeg har blitt så lenge i jobben, sier hun.
Nå er imidlertid hverdagen forandret, med besøksforbud for alle beboere. Dolker synes arbeidet er blitt «litt stressende», selv om hun ikke er redd for å bli smittet på jobb. Hun har en underliggende sykdom som gjør at hun tilhører risikogruppen, men det er først og fremst familien hennes som bekymrer seg av den grunn – ikke henne selv.
– Jeg er ikke redd, sier hun.
Butikkmedarbeider roser kundene
– Jeg føler vi gjør en viktig jobb, så jeg har ikke noe imot å stille opp litt ekstra om dagen. Folk er nødt til å ha det de trenger hjemme, sier
Det er hele tiden mange kunder i butikken og mye å gjøre for de ansatte:
– Kundene prater mer med oss enn før. Noen er forståelig nok litt stresset, men i det store og det hele er det veldig hyggelig å være på jobb, sier han.
Tesfamichael synes kundene er flinke til å følge reglene og holde avstand til hverandre og til betjeningen.
– Det er godt å se at folk tenker på hverandre og viser hensyn, synes han. – Kiwi har også tatt tak for å gjøre butikkhverdagen så sikker som mulig.
Tesfamichael følger nøye med på nyhetene om hva som skjer under koronapandemien, men er ikke så bekymret, sier han.
– Så lenge vi passer på hverandre tror jeg dette skal gå bra, sier han.
Apoteker følger strenge krav
Hesam Delavari kom fra Iran til Norge for 20 år siden. Nå jobber han som apoteker på Metro-senteret i Lørenskog. Han forteller om en annerledes jobbhverdag.
– Vi har veldig mange høyst nødvendige restriksjoner, som kundene hadde vanskelig for å forstå i begynnelsen. Nå forstår de det godt.
Restriksjonene er bestemt av Statens Legemiddelverk, og apotekene er pliktige til å følge dem til punkt og prikke.
– Vi får maks slippe inn fem kunder i apoteket om gangen. Alle i lokalet må holde to meters avstand til hverandre, sier Delavari.
– Ansatte har alltid rene klær på jobb, og vi har fokus på god håndhygiene. Vi må også desinfisere alle flater kundene kan komme borti, og dette må gjøres mange ganger om dagen. Vi desinfiserer også utstyret flere ganger i løpet av en dag. Heldigvis har vi god tilgang på Antibac til kunder og ansatte!
