Siden høsten 1996 har en prosjektgruppe ved HIT-senteret (Senter for humanistisk informasjonsteknologi) arbeidet med det utradisjonelle ordboksprosjektet kalt LEXIN, som skal være et viktig tiltak for å styrke språkopplæringen for minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen.
Det var statssekretær Helge Ole Bergesen som sammen med
Læringssenteret lanserte ordbøkene på et arrangement på Tøyen skole i dag.
Ordbøkene er rikt illustrert med bilder, forklaringer og bildesider, og foreligger med tekst på tamil, engelsk, bokmål
og nynorsk. Ordbøkene er utviklet spesielt for å gjøre det
enklere og mer lystbetont å lære seg norsk og gjenspeiler
moderne norsk kultur og virkelighet. De vil også komme til
nytte for voksne minoritetsspråklige som skal lære norsk og er tilrettelagt for elever med lese- og skrivevansker.
-Ordbøkene vil bli viktige redskap både for dem som skal lære seg norsk, men også for dem som sliter med morsmålet, sier Dhayalan Velauthapillai, som er tilknyttet HIT-senteret i Bergen som oversetter i LEXIN-prosjektet.
Velauthapillai er egentlig fysiker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, men har alltid vært språkinteressert. Tidligere har han oversatt tre ordbøker fra norsk til tamilsk. På fritiden er han også rektor for en tamilsk lørdagsskole her i byen. Han vet derfor godt hvor skoen trykker.
Mange innvandrere sliter med er å skjønne hva som ligger i de norske begrepene, sier han og forklarer at det som er fint med LEXIN-serien er at den ikke bare er snakk om rene oversettelser, sier første konsulent ved HIT senteret, Hemachandran Markandu som også jobbet med LEXIN- prosjektet.
Her finnes ordene plassert i setninger, med eksempler på bøyning. Det er også gitt forklaringer på idiomer, som er veldig viktige for å kunne forstå norsk kultur. Tenk for eksempel på et uttrykk som “helt på jordet”. Hva betyr egentlig det? sier Velauthapillai.
I slike tilfeller har han arbeidet med å finne et uttrykk med tilsvarende betydning på tamilsk. Eller forklart det hvis det ikke finnes tilsvarende uttrykk.
Overraskende nok har han funnet mange fellestrekk mellom norsk og tamilsk måte å uttrykke ting på.
Spesielt på det som har med kroppen å gjøre, sier han og nevner at de for eksempel har uttrykk helt tilsvarende “å ta hånd om” eller “å snu på hodet” på tamilsk.
Det viser at vi har tenkt helt likt, selv om vi har bodd på så forskjellige kanter av verden, sier han.
