Innvandrere redder gulrotavlingen i Åsnes

– Vi kan ikke basere oss på dårlige arbeidsforhold og lave lønninger. Det stemmer ikke med sosialdemokratiske og norske idealer, sier gårdbruker Heinrich Jung til avisa Glåmdalen.
Foto: heinrichjung.no
Norske arbeidssøkere fra Nav takker nei til å jobbe på gården til Heinrich Jung. Redningen ble innvandrere som bor i distriktet.

Pandemien gjorde at Heinrich fryktet for årets gulrotavling, skriver avisa Glåmdalen.  Nå har Landbrukstjenester har skaffet ham et arbeidslag av folk fra hele verden – som bor i distriktet. Men norske arbeidssøkere fra Nav takker nei.

Lukevogna

Heinrich Jung driver økologisk grønnsaksproduksjon i Åsnes, og er helt avhengig av manuell arbeidskraft ute i åkeren. Ni innvandrere sparer rygg og knær ved å ligge på lukevogna mens traktoren kjører dem i sneglefart oppover langs radene med ugress og gulrøtter. De luker 18 rader på en tur og rekker 300 meter per time. Deretter er det pause og beinstrekk.

– Jeg har 80 dekar gulrot sådd i 90 km rader. Dette skal lukes to ganger. Det tilsvarer å krype på knær herfra til Drammen. Derfor er vi så fornøyd med lukevognen, forteller Heinrich til Glåmdalen.

Koronakravene

Tidligere år har Jung basert seg på et arbeidslag fra Litauen. I fjor kom de inn, tross for korona, fordi de da kunne fullføre sin karantene ute på jordet.

– I år ble det helt umulig, sier Jung og forklarer hvorfor: – Det er krav om at alle skal i karantenehotell, og dette er folk som har fast jobb i Litauen og kommer hit for å arbeide i ferien. De har fem-seks uker ferie og kan ikke bruke 10 dager av sin ferie til å sitte på hotell. Det er også krav om at alle skal ha hver sine rom med eget kjøkken og bad. Det kan jeg ikke tilby. 

Landbrukstjenester ble redningen. De rekrutterte arbeidsfolk som allerede bor i distriktet. Innvandrere fra Thailand, Bulgaria, Eritrea og Tyskland sørger  Jung har også hatt norskfødte arbeidsfolk denne sesongen, men en ble syk og de to andre sa opp etter kort tid. 

Lønn over tariff

– Dette viser nok en gang at vi ikke kan belage oss på å sikre norsk matproduksjon ved hjelp av importert arbeidskraft. Jeg leser at grøntprodusenter henter arbeidskraft fra Vietnam. Er det bærekraftig å basere matproduksjonen på å hente både arbeidskraft fra den andre siden av jorda?

Heinrich Jung er opptatt av å gi sine  ansatte skikkelige og sikre arbeidsforhold og sier han betaler en lønn som ligger “godt over tariff”. 

– Vi kan ikke basere oss på dårlige arbeidsforhold og lave lønninger. Det stemmer ikke med sosialdemokratiske og norske idealer. Resten av samfunnet må se at vi trenger lokalt produsert mat, men det kan ikke gjøres på dugnad.

Å nekte kan få konsekvenser

Knut Morten Grønneng i Landbrukstjenester Øst forteller til Glåmdalen at de har store problemer med å skaffe etniske nordmenn til jobbene i landbruket. Det er innvandrere som bor i Norge som redder situasjonen i grønnsaksproduksjonen, sier han. 

Landbrukstjenester jobber også hardt for å hjelpe bærprodusenter å skaffe arbeidsfolk.

– Dersom lukinga hos Jung går greit, kan vi trolig sysselsette disse arbeiderne i bringebærplukking, sier Grønneng til Glåmdalen.

– Vi får lister over navn på ledige fra NAV, og mange har fått tilbud. Men det er ingen som vil jobbe. Når vi har dem inne til intervju, svarer de at dette ikke passer for dem. Vi rapporterer dette tilbake til NAV, sier han.

Til husdyrproduksjonen har de greid å få inn arbeidere fra Ukraina, Polen og Litauen, ettersom dette regnes som en forsyningskrise.

Glåmdalen forteller at leder for NAV Åsnes og Våler, Knut Erik Skaret, sier at det kan få konsekvenser for ytelsen til de arbeidsledige, dersom de takker nei til jobben de blir tilbudt.