Kirken er skeptisk til begrepet «kristne verdier»

Konservative teologer er mest skeptiske til begrepet "kristne verdier". – Begreper som «kristne verdier», «buddhistiske verdier» og «muslimske verdier» brukes av ofte av autoritære ledere og bevegelser for å koble majoritetsreligionen til politikken, mener professor Sturla Stålsett
Foto: flickr.com
Terroristen Philip Manshaus var intenst oppslukt av Bibelen.  – De som er mest opptatt av begrepet «kristne verdier» er sjelden interessert i den kristne teologien, sier Didrik Søderlind i Human-Etisk Forbund.
617Shares

En nylig gjennomført studie viser at også prester er skeptiske til begrepsbruken.

NRKs nye dokumentar om Phllip Manshaus’ vei til ekstremisme og terror forteller om hans intense interesse for kristendommen og deltagelse i den læstadianske forsamlingen. Samtidig trekkes norrøn mytologi inn, fordi Manshaus nevner «Valhall» i en krigsoppfordring i sine personlige notater, skriver Vårt Land.

Norrøn mytologi og nynazisme

Vårt Land har intervjuet Didrik Søderlind, rådgiver i Human-etisk forbund.

Søderlind mener at sammenhengen mellom norrøn mytologi og nynazisme er betydelig overdrevet.

– Når nynazister snakker om Valhall er det gjerne bare en talemåte. Det norrøne brukes mer som symboler på Norden og den germanske eller ariske rasen, sier han til avisen.

Seniorforsker Terje Emberland ved Holocaust-senteret forteller at en blanding av norrøne og kristne symboler ikke er noe nytt innenfor nazismen.

– Historisk kan vi se to tendenser når det gjelder forholdet til religion og kristendom. Den ene var representert ved de som kalte seg «tyske kristne» som ville rense kristendommen for den jødiske arven og hevdet at Jesus var arier. Den andre var de ny-hedenske som mente at hele kristendommen var en «semittisk importvare», som måtte erstattes av en modernisert norrøn hedendom, sier han til Vårt Land.
Ifølge Emberland finnes begge strømninger også blant dagens nynazister.

Myter og symboler

– Generelt er de negative til rasjonell tenkning og mer opptatt av sterke symboler og myter enn av å utvikle en sammenhengende religionsforståelse. De velger gjerne troselement som tiltaler dem, uten at disse nødvendigvis passer logisk sammen.

Emberland mener dette også kommer tydelig frem hos Manshaus:

– Han var på leting i alle retninger og var innom en rekke miljøer. At han i en periode leflet med læstadiansk tro, betyr ikke nødvendigvis at han var særlig personlig troende, men at han var på jakt etter kulturkonservative og strenge rammer rundt livet.

Mangfold og inkludering

Bifrost er en en trossamfunn som henter inspirasjon fra norrøn mytologi.  De har alt fra starten på 90-tallet vært klokkeklare på at de ikke har noe med nynazisme å gjøre.

– Det er belastende alltid å få spørsmål om noe vi ikke har noen ting med, sier May-Britt Henriksen, leder i åsatrufellesskapet Bifrost.

May-Britt Henriksen i åsatrufellesskapet Bifrost sier at trossamfunnet er opptatt av mangfold og inkludering. Hun har ikke inntrykk av at nynazister praktiserer åsatru på den måten de gjør:

–Det kan virke som om at for dem handler det hovedsakelig om å bruke de norrøne symbolene politisk. De ønsker å vekke reaksjoner, hevder hun i intervjuet med Vårt Land.

– Politikerfrieri til «kulturkristne»

– Politikere som bruker begrepet «kristne verdier» til proteksjonistiske formål bryter med grunnleggende kristen etikk om nestekjærlighet, omsorg og solidaritet, skriver Hans Morten Haugen, i en kronikk i Dagen.

Haugen er professor i internasjonal diakoni ved VID vitenskapelige høyskole. Skolen ble etablert 2016  gjennom en sammenslåing av Misjonshøgskolen i Stavanger, Haraldsplass diakonale høgskole i Bergen, Høgskolen Betanien i Bergen og Diakonhjemmet Høgskole i Oslo og Sandnes.

40 prosent av befolkningen i Norge ønsker at samfunnet skal satse mer på kristne verdier. Dermed er det forståelig at enkelte politikere bruker begrepet for å appellere til såkalte kulturkristne, mener Haugen.

– Oppslutningen om kristendom som tradisjon er sterkere i befolkningen enn oppslutning om kristendom som uttrykk for tro.

Kritiske til «kristne verdier»

Professor Hans Morten Haugen utførte i 2020 en holdningsundersøkelse om begrepet «kristne verdier».Fem grupper av kirke- og organisasjonsledere deltok, videre deltok vitenskapelig ansatte ved seks norske høyere utdanningsinstitusjoner for kirkelig tjeneste.

Blant informantene fant han en utbredt skepsis til bruken av begrepet.

– Det oppsiktsvekkende er den klare tendensen i svarene, med klar avstand fra proteksjonistiske eller nasjonalistiske argumenter. Det ble sagt at politikere som bruker begrepet «kristne verdier» til proteksjonistiske formål bryter med grunnleggende kristen etikk om nestekjærlighet, omsorg og solidaritet.

De som ellers er kjent som konservative teologer var blant de mest skeptiske til «kristne verdier»-begrepet, forteller Haugen.

Innvandringsvennlige

Allmenne verdier som solidaritet og humanitære verdier møtte generelt størst oppslutning i studien hans.

– Måten Den norske kirke arbeider på har ifølge deltakerne fremmet en kultur preget av respekt, der representanter for religiøse minoriteter, særlig islam, faktisk involveres og bidrar til å forme felles svar på aktuelle utfordringer, skriver Haugen i Dagen-kronikken.

– Denne formen for arbeid vil fortsatt møte motstand hos både politikere og andre. For mange flere er det viktigere at religion faktisk fører folk sammen og fremmer fellesskap og håp, ikke motsetninger og fiendebilder

Ifølge Haugen viser tidligere undersøkelser blant samfunnseliten at prester og biskoper er blant dem som er mest innvandringsvennlige.

Det islamske forbundet: Mennesker er skapt gode 

Basim Ghozlan er forstander av Det Islamske forbundet
Foto : Privat

Basim Ghozlan er tilknyttet Rabita-moskeen og er forstander for Det islamske forbundet.

Er du enig i at det å løfte frem kristne verdier på en måte er å underkjenne andre religioner?

 – Nei. Religioner generelt har farget mennesker både som individer og som samfunn i mange generasjoner. De har skapt eller i hvert fall styrket enkelte verdier ovenfor andre. At folk tror eller opplever de verdiene de har i sitt liv som “kristne” eller «muslimske»,  er sant for vedkommende. Ikke nødvendigvis sant for oss andre.

 Det viktigste for meg er at man har riktige verdier i sitt liv og så kan man gjerne tro hva man vil om opprinnelsen av disse.

 «For mange er det viktigere at religion faktisk fører folk sammen og fremmer fellesskap og håp, ikke motsetninger og fiendebilder.” – hva tenker du om denne påstanden?

 – Helt enig her. En religion som ikke fører folk sammen og som ikke utstyrer folk med gode og sunne verdier, er ikke verdt navnet sitt!

Hva tenker du om påstanden om at oppslutningen om kristendom som tradisjon er sterkere i befolkningen enn oppslutningen om kristendom som uttrykk for tro?

Jeg tror dette er helt sant. Dette gjelder de fleste religionene også, tror jeg.

“At samfunnet bygger på gode verdier betyr ikke nødvendigvis at verdiene er kristne” – hva tenker du om denne påstanden?

– Jeg mener at mennesker i utgangspunktet er utstyrt med gode verdier som en del av skapelsen. Religionenes rolle har vært å styrke de gode verdiene, flytte dem fra teori til praksis og bekjempe de motsatte verdiene/manglende verdier. Det er med andre ord alle mennesker, med eller uten religion, er som regel enige om de store og mest sentrale verdiene et samfunn bygger på.

Er du overrasket over at biskoper og proster ifølge artikkelen er den av ti elitegrupper som utviser minst skepsis til innvandring?

– Ikke overrasket i det hele tatt. Kristendommen selv kom opprinnelig fra Midtøsten. Jesus var ikke europeer. Bibelen var ikke skrevet på norsk. Religion er ofte samlende og taler til folk på tvers av alle grenser og merkelapper. Så prester forventes å være åpne for andre menneskegrupper enn de de selv tilhører.

La oss forene oss om de gode verdiene vi ønsker å bygge på og så finner vi sammen på en samlende betegnelse.       

Human-Etisk Forbund: Gode verdier behøver ikke være kristne

Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund, mener altså at oppslutningen om “kristne verdier” mer handler om tradisjoner enn om tro. 

–For å sette det på spissen har jeg følelsen at jeg er mer i kirken enn en del av dem – og min jobb er å si at Gud ikke finnes! sier han. Og tilføyer: 

– Ofte virker det som om det de mener med «kristne verdier» er «ikke være muslim»

Er gode verdier ensbetydende med kristne verdier?

– Jeg gir jo blaffen i folks religion , det som er viktig er at folk er all righte folk, at vi klarer å finne felles verdier å bygge på. En del av de gode verdiene har kommet inn i det norske samfunnet via kristendommen, andre via folk i opposisjon til den.  Bibelen er en del av vår kulturarv, men det er også Arnulf Øverlands hudfletting av kristendommen. 

Overrasker det deg at biskoper og proster skal være den av ti elitegrupper som utviser minst skepsis til innvandring?

–  Nei, jeg er ikke overrasket. Dette handler om den type verdier som står sentral i den norske kirke i dag. Kirken er blitt liberal, kanskje med en venstreliberal slagside.En hovedtendens i dagens kristendom  er at kristne av forskjellige trosretninger – katolikker, protestanter – snakker sammen. Det innebærer for mange også en økende åpenhet mot folk med andre livssyn. 

 Didrik Søderlind synes Haugens kronikk beskrev et velkjent bilde.

– Det vi vet er at denne ekskluderende kristne verdier-retorikken noen er så opptatt av, er lite interessant for aktive kristne. For dem er ikke kristendommen en tradisjon, men en levende tro i livet deres. Jeg tror det er akkurat slik med muslimer også! De gutta som hakker på dem som går går uten hijab, er ikke de som går moskeene.

De som har religion som en levende ting i livet sitt, blir mindre opptatt av å hakke på andre og distansere seg fra andre, sier Didrik Søderlind.

MF Vitenskapelig høyskole: Verdiene er ikke eksklusivt kristne

– Kristne verdier er et tvetydig begrep, sier professor Sturla Stålsett ved utdanningsinstitusjonen MF Vitenskapelige høyskole. Han synes ikke det er rart at det er ulike holdninger til begrepet:

– Noen bruker begrepet for å beskrive verdier som om de var eksklusivt kristne og oppstått via kristendommen. Men jo mer man blir kjent med andre religioner, jo tydeligere ser man at verdier er allmenne. Grunnleggende verdier  deles på tvers av religioner og livssyn.

“Den gyldne regel”

Stålsett trekker frem den såkalte gyldne regel i kristendommen:

– Dette er en etisk leveregel om barmhjertighet og rettferdighet man finner i alle de kjente religionene og som går ut på at man skal gjøre mot andre det man vil andre skal gjøre mot en selv.  På den annen side er det riktig å hevde at bestemte verdier, som for eksempel, sannhet, rettferdighet og barmhjertighet, holdes høyt i den kristne tradisjonen og kildene. I den forstand kan verdier være kristne, men likevel ikke eksklusive.

Hvordan levereglene skal oppfattes vil også variere opp gjennom historien og i takt med samfunnsendringene, mener han.

– Hva betyr nå egentlig gjestfrihet i vår tid – for eksempel i forhold til asyl?

–Misvisende og manipulerende

Begreper som «kristne verdier», «buddhistiske verdier» og «muslimske verdier» brukes av ofte av autoritære ledere og bevegelser for å koble majoritetsreligionen til politikken, mener Stålsett.    Vi ser mange eksempler, fra Orban i Ungarn og Bolsonaro i Brasil, til Modi i India, Erdogan i Tyrkia og buddhistiske ledere i stater som Sri Lanka og Myanmar.

– Det blir ofte en misvisende og manipulerende måte å bruke verdiene politisk på.

Stålsett sier han er positivt overrasket over at Hans Morten Haugens forskning viser at så mange som selv står i en kristen tradisjon mener det å bruke merkelappen kristne verdier på en proteksjonistisk og ekskluderende måte i politikken er problematisk.

– Verdiene er allmenne. Det er klokt å sjeldne mellom verdiene i seg selv og begrunnelsen for verdien, sier han. Det er i begrunnelsen og motivasjonen for å fremme bestemte verdier at tro og livssyn i sin mangfoldighet har en viktig rolle å spille.