Foto: Claudio Castello
- Zarina kastes ut av Norge - 27.04.2024
- For en stemme! - 27.04.2024
- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
– Kan fattigdom bidra til økt vold?
– Hindrer økonomi kvinner fra å forlate et voldelig forhold?
– Kjenner kvinner sine rettigheter ved et brudd og hvor hun kan søke hjelp?
– Kan det norske integreringssystemet misbrukes av voldelige menn mot sårbare kvinner?
– Blir psykisk helse blant innvandrermenn tatt på alvor av helsesystemet?
Slike spørsmål ble tatt opp under LIN og Minotenks markering av kvinnedagen 8. mars på Kulturhuset.
Stortingspolitikere som Seher Aydar (Rødt) og Marian Hussein var inviterte, sammen med Cathrine Austrheim (Aleneforeldreforeningen og Samarbeidsforum mot fattigdom) og Sidsel Fjelltun (psykolog).
Hussein stilte seg spørsmålet om samfunnsdebatten rundt partnervold i innvandrermiljøer ofte brukes i innvandringskritisk lys.
– Ofte kan vi merke en rasistisk stereotypifisering, mens vi som politikere forsøker å nyansere situasjonen.
Et krysspress
Kvinnelige politikere med innvandringsbakgrunn som Aydar og Hussein opplever ofte å være i et krysspress i denne sammenhengen. Ofte må man stille opp både mot krefter som forsøker å gjøre partnervold til en ren innvandringsdebatt, men også internt i egne miljøer.
– Kulturrelativisme er også en utfordring. Som innvandrerkvinner er vi nødt til å imøtegå stereotyper, samtidig som vi prøver å imøtegå tabuer i egne miljøer. For det er vanskelig å få folk til å se nyansene, og det viser jo viktigheten av å ha en interseksjonell kvinnekamp, 365 dager i året, ikke bare på kvinnedagen.
Aydar hevdet på sin side en slik politisering av voldsdebatten lykkes dårligere nå.
– Kanskje høres det rart ut, men vi har fått et mer opplyst samfunn hvor også vanlige norske kvinneorganisasjoner er tydelige på at dette handler om kjønn og økonomi. Vi er nødt til å se hva det gjør med debatten når den dreies til å handle kun om innvandring.
Kvinner i skvis
En slik debatt går utover kvinner med minoritetsbakgrunn, mente hun.
– Kvinnene havner i en skvis. Skal kvinnen ta kampen for seg selv som kvinne, eller må hun beskytte ryktet til alle som ligner på henne for at hennes barn skal slippe å bli stigmatisert? Kvinnene må velge mellom å “beskytte sine”, eller seg selv.
Aydar sier man ser de samme trekkene hos samiske kvinner.
– Nylig hadde vi en undersøkelse som viste til volden i det samiske miljøet. Ofte ville ikke kvinnene gå videre med saken, blant annet grunnet lav tillit til institusjoner. Og så handler det også om at når den gruppen du tilhører blir utsatt for rasisme så er det vanskeligere å bryte ut.
Vil ha lovendringer
Kvinnene opplever denne skvisen som et fengsel, ifølge Rødt-representanten.
– Vi er nødt til å ta et oppgjør med dette, og se at innvandrerkvinner også er kvinner.
Hun viser til norsk lovverk, hvor kvinner som har bodd to år etter familiegjenforening og utsettes for vold, ikke vil få samme behandling som andre kvinner.
– Kvinnen vil ikke bli behandlet etter likestillingsloven, men etter utlendingsloven. Når enkelte kvinner ikke sees på som vanlige kvinner, så vil de miste rettigheter som kvinnebevegelsen har kjempet for. Hvis vi ikke klarer å se kvinnefellesskapet bak hudfarge, så er det vanskeligere å løse disse problemstillingene.
Flest etnisk norske som tar kontakt
Cathrine Austrheim fra Aleneforeldreforeningen viste til at det er flest med etnisk norsk bakgrunn som tar kontakt.
– Vi klarer ikke i stor grad å nå frem til minoritetsmiljøer slik vi ville ønsket. Når det er sagt har vi også en del henvendelser fra fortvilte mennesker som har kommet til Norge og ikke har noe eget nettverk. Mennesker som lever under sosial og økonomisk tvang, og som utsettes for partnervold. Å være sterk nok til å komme seg ut av en slik stuasjon når man ikke vet hvor man skal henvende seg til gjør det ekstra utfordrende.
Her svikter samfunnet, ifølge Austrheim.
– Jeg tenker det må bli lettere å ha kontaktarenaer. Vi har fra før av skoler, barnehager og NAV. Så må vi også bli flinkere til å lete etter signaler. Hvor lett er det å sitte på et kontor og si at man har et forferdelig liv? Ofte snakker vi om grupper som ikke har tillit til politi eller andre institusjoner. Her må vi være mer årvåkne, og se hvordan man kan hjelpe familiene.
Vanskeligheten av å komme ut
Ifølge psykolog Sidsel Fjelltun handler dette ofte om å vanskeligheten av å komme ut av et forhold, hvor den ene parten begår vold.
– Ofte kan det være fordommer om at innvandrere er mer voldsutsatt enn befolkningen ellers. Men så er det ikke meningen å være mer forsiktig med å spørre folk med minoritetsbakgrunn om de har opplevd vold i nære relasjoner. Jeg har spurt alle mine pasienter om dette, selv om det har vært litt ubehagelig.
