Foto: Kari Bye
Prosjektet «Der magien bor – historier for alle evner» skal gjennomføres som et pilotprosjekt under Abloom Filmfestival i 2026. Målgruppen er barn mellom 4 og 12 år, blant annet barn med funksjonsvariasjoner og barn fra flerspråklige familier.
– Prosjektet skaper et litteraturunivers der barn kan oppleve historier gjennom bøker, lyd, musikk, kortfilm og sanselige aktiviteter – på sine egne premisser, skriver Faridah S. Nabaggala, forfatter, filmskaper og grunnlegger av Abloom, til Utrop.
Barna skal ikke bare sitte stille og lytte. Ifølge Abloom skal de kunne utforske fortellingene gjennom blant annet lek, tegning, bevegelse og samtale. Kortfilm skal brukes som inngang til språk, refleksjon og videre lesing, mens musikk, stemmer og lyddesign skal gi flere muligheter til å leve seg inn i historiene.
Tilbudet skal også ha flerspråklig formidling, visuell støtte, sensoriske hjelpemidler og støtte til ledsagere. Forfattermøtene skal foregå i små grupper, slik at det blir rom for spørsmål og samtale.
– Barn skal kunne oppleve historier gjennom bøker, lyd, musikk, kortfilm og sanselige aktiviteter – på sine egne premisser, sier Nabaggala.
Søker forfattere, kunstnere og frivillige
I løpet av høsten inviteres barnehager, skoler, familier og andre grupper til arrangementer i Oslo, Drammen og Lillestrøm. De tre arrangementene er foreløpig satt opp 9., 11. og 13. november.
Festivalperiode er 14.–21. november. Litteraturarrangementene starter altså allerede 9. november og går i forkant av selve festivalperioden.
Abloom søker samtidig etter frivillige og andre medvirkende. Organisasjonen ønsker kontakt med forfattere, fortellere, litteratur- og kulturformidlere, kunstnere, musikere, filmskapere og mulige samarbeidspartnere.
Ifølge Nabaggala er målet med pilotåret å utvikle og prøve ut en ny metode for inkluderende litteraturformidling. Programmet i 2026 tar utgangspunkt i temaet «Autisme i dagens Norge», som også er hovedtema for årets Abloom Filmfestival.
Representasjon handler om mer enn språk
Behovet for et bredere tilbud må også ses i lys av at barnebefolkningen i Norge blir stadig mer sammensatt. I 2024 hadde 245.000 barn og unge mellom 0 og 17 år innvandrerbakgrunn. Det tilsvarte 22 prosent av alle barn og unge i landet.
Tallet sier ikke hvor mange barn som er flerspråklige eller har en funksjonsnedsettelse. Det viser likevel hvor viktig det er at kulturtilbud og fortellinger tar høyde for ulike språk, familier og livserfaringer.
Utrop har tidligere satt søkelys på manglende mangfold i barnelitteraturen. I ytringen «Synlig, usynlig?» ble betydningen av selvrepresentasjon diskutert, blant annet med eksempler på barn som sjelden møter hovedpersoner som ligner dem selv.
I 2022 omtalte Utrop også Litteraturhusets flerspråklige fortellerstunder, der eventyr ble formidlet på blant annet norsk, urdu, tigrinja, nordsamisk, litauisk, dari og punjabi. Erfaringen var at morsmål og kulturelt gjenkjennelige detaljer kunne gjøre det lettere for barna å forstå og engasjere seg i fortellingene.
Senest sommeren 2026 skrev Utrop om Elizabeth «Ely» Navarros arbeid med språkverksteder og barneboken «Gladlaks og de rare ordene». Der ble historier, humor og språklek brukt for å gi flerspråklige barn større språklig trygghet og tilhørighet.
Barn med funksjonsnedsettelser deltar mindre
Tilgjengelighet handler ikke bare om å komme inn i et lokale. Det handler også om hvordan aktivitetene organiseres, hvilke uttrykksformer som brukes, og om barna får delta aktivt i fellesskapet.
En kunnskapsoversikt fra Bufdir viser at barn og unge med funksjonsnedsettelser deltar mindre i sosiale og kulturelle fellesskap enn jevnaldrende uten funksjonsnedsettelser. Deltakelsen i fritidsaktiviteter ser også ut til å bli redusert etter hvert som barna blir eldre.
Forskning fra NOVA viser samtidig en tydelig sammenheng mellom organiseringen av skolehverdagen og barnas sosiale nettverk. Blant elever med fysiske funksjonsnedsettelser som fikk spesialundervisning utenfor den vanlige klassen minst halvparten av tiden, svarte 18 prosent at de hadde minst én fortrolig venn. Blant elever som hele tiden gikk i en ordinær klasse, var andelen 58 prosent, ifølge OsloMet.
Forskningen undersøker ikke Ablooms litteraturprosjekt. Den viser likevel betydningen av å skape arenaer der barn kan delta sammen, uten at én bestemt funksjonsevne, uttrykksform eller måte å kommunisere på blir satt som norm.
Kultur som en rettighet
Fra januar 2026 gjelder FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, som norsk lov gjennom menneskerettsloven. Konvensjonens artikkel 30 slår fast at mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha like muligheter til å delta i kulturliv, fritidsaktiviteter og andre samfunnsarenaer.
Kulturtanken har samtidig som mål at alle barn og unge skal kunne oppleve, delta i og skape kunst og kultur. Etaten peker på behovet for både tilgjengelighet og større mangfold blant stemmene som slipper til i barne- og ungdomskulturen.
For Abloom er litteraturprosjektet en videreføring av et arbeid organisasjonen har drevet siden 2012. Utrop har tidligere omtalt hvordan Abloom bruker film, kultur og møteplasser for å bryte tabuer rundt funksjonsnedsettelser og styrke deltakelsen blant minoritetsspråklige barn og familier.
Prosjektet gjennomføres ifølge Abloom med støtte og samarbeid fra Sparebankstiftelsen DNB, Drammen kommune, Lillestrøm kommune, Kulturrådet og Kulturtanken.
Skoler, barnehager og andre grupper kan melde seg på, mens enkeltpersoner og organisasjoner kan registrere interesse for å bidra, på prosjektets nettside.
Fakta: «Der magien bor»
- Et inkluderende litteraturprogram under Abloom Filmfestival 2026.
- Målgruppen er barn mellom 4 og 12 år.
- Programmet kombinerer bøker, lyd, musikk, kortfilm, verksteder og sanselige fortellerstunder.
- Arrangementene er planlagt i Oslo 9. november, Drammen 11. november og Lillestrøm 13. november.
- Abloom søker frivillige, forfattere, fortellere, kunstnere, kulturformidlere og samarbeidspartnere.
- Årets tema er «Autisme i dagens Norge».
