PORTRETT

Skal bygge opp ny mastergrad i mangfoldsarbeid

Professor Torkel Brekke og Chipsy: Skal bygge opp ny mastergrad og ny forskning om mangfoldsarbeid ved OsloMet fra høsten av.
Foto : Ram Gupta
– Mangfold er en kilde til masse bra. Samtidig må vi ta på alvor at en del synes det er skummelt. mener Torkel Brekke, nyansatt som mangfoldsprofessor ved OsloMet. Her skal han blant annet bygge opp en ny mastergrad i mangfoldsarbeid.
0Shares

Til høsten reiser han fra Blindern til Bislett, religionshistoriker og forsker Torkel Brekke (49).

Nærmere bestemt til OsloMet, hvor han starter i ny jobb som professor i kulturelt og religiøst mangfold. Samtidig forlater han jobben på Blindern, som professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Det nye mangfoldsprofessoratet ved OsloMet er et uttrykk for den faglige satsingen på mangfold ved dette universitetet.

Norge er blitt mer og mer mangfoldig. Det er derfor viktig at vi forstår mangfold i alle deler samfunnet.

– Hva skal du gjøre i den nye jobben?

– Jeg skal bidra til å bygge opp et sterkt forskningsmiljø innen kulturelt mangfold og en mastergrad innen mangfoldsarbeid. Dette er temaer de er veldig opptatt av på OsloMet. Mastertilbudet skal være klart fra høsten 2020, hvis alt går etter planen.

Vil ha egen forskning inn i studiet

– Hva skal masterstudiet inneholde?

–  Det vil inneholde ulike komponenter, hvor mangfold sees i sammenheng med utdanning, helse, offentlige institusjoner og annet. Jeg håper jeg får anledning til å ta mine forskningsinteresser med inn i den nye masteren. Jeg er opptatt av forholdet mellom religion og kultur på den ene siden, og politikk på den andre siden. Hvordan religion og kultur påvirker folks handlinger i verden.

Brekke forteller han for tiden er spesielt opptatt av hvordan kultur og religion gir seg utslag i hvordan folk handler finansielt og økonomisk. Dette er tema for et av forskningsprosjektene hans, som handler om finansiell ekskludering og inkludering av muslimer i vesten.

– Det er lett å tenke at det globale finanssystemet er noe naturlig gitt. Men det er også fomet av historie og kultur, og det skjer interessant ting når store grupper ikke ønsker å være del av det.

– Hvorfor trenger vi et mangfoldsstudium?

– Norge er blitt mer og mer mangfoldig. Det er derfor viktig at vi forstår mangfold i alle deler samfunnet. Noen ganger er jo det snakk om veldig enkle ting, som at det ikke er lurt å servere rundstykker med skinke på internasjonale konferanser hvis du vet at deltagerne har mange forskjellige kulturelle bakgrunner. Kanskje et litt flåsete eksempel, men jeg opplevde nettopp dette på en konferanse for og med innvandrere

Mangfoldsprofessoren slår fast at vi trenger mer kunnskaper om mangfold i alle deler av samfunnet. Et godt eksempel er helsevesenet, mener han:

– Helsepersonellet trenger kunnskaper om hvordan pasientens kultur kan styre både hva vedkommende forventer og hva han eller hun trenger. I utdanning og skole er det åpenbart at vi trenger slike kunnskaper. I globaliserte bedrifter er det nok etter hvert etablert en forståelse av at mangfold på arbeidsplassen lønner seg. Men det krever kunnskaper om hvordan vi skal legge til rette for det. Forsvaret og andre store statlige organisasjoner er også steder hvor dette er aktuelt.

Både trussel og positivt

– Hvorfor er du opptatt av mangfold?

– Jeg er nysgjerrig på mangfold som begrep og hva vi egentlig mener med det. Vi snakker om biologisk mangfold og økonomisk mangfold i et marked som noe positivt. Men når vi tar begrepet over til kultur, blir det skummelt. For noen blir mangfold en utfordring og en trussel mot samfunnet. Husk at nasjonalismen som ideologi har skapt måten vi ordner verden inn i nasjonalstater på. Nasjonalismen sier at innenfor et lands grenser skal det være et kulturelt felleskap. Denne tanken ligger til grunn for statens legitimering. Den samme tanken finner vi i alle land. Kulturelt mangfold går dermed på tvers av mye av det vi føler om hva det vil si å være et land og en nasjon.

– Samtidig øker mangfoldet. Da jeg gikk på Møllergata skole, hadde over halvparten av elevene innvandrerbakgrunn. Innvandringen øker og reising øker eksplosivt, også i form av turisme. Vi har en ekstrem mobilitet nå. Dette påvirker oss og pirker borti noe. Selv er jeg positiv til mangfold, og jeg tror de fleste i bunn og grunn er det. Mangfold er en kilde til masse bra. Samtidig må vi ta på alvor at en del synes det er skummelt. Den redselen må vi møte med åpen diskusjon og argumenter.

Hund, kone og barn

Brekke er religionsviter og har doktorgrad fra Oxford. Over noen år er det blitt omkring ti bokutgivelser, såvidt han husker.

Gjennomgangstemaet i utgivelsene er hvordan religion og ulike samfunnsområder påvirker hverandre, områder som politikk, økonomi, konflikt. Han har også skrevet en roman om reformasjonen i Norge.

Selv om han begynner i ny jobb på Oslomet, skal han fra høsten bidra som én av to ledere for et stort forskningsprosjekt om islamofobi ved Universitetet i Oslo. Han fortsetter også i en bistilling som forskningsprofessor ved Institutt for fredsforskning (Prio). Og tilknytningen han har til den liberale tankesmien Civita, den fortsetter også.

– Hvilke andre interesser dyrker du, når du ikke driver med forskning?

– Vin tar jeg på aller største alvor som hobby. Og så litt kampsport. Og mat! Men jeg har ikke tid nok til alle interessene. Jeg har jo kone, barn og hund.