Foto: Ziko #noAfD van Dijk
Alternative für Deutschland (AfD) fikk 43,8 prosent av stemmene ved delstatsvalget i Sachsen-Anhalt søndag 6. september. Partiets delstatsorganisasjon er klassifisert som bekreftet høyreekstrem av delstatens forfatningsvern. Til tross for den klare valgseieren har AfD ikke sikret seg regjeringsmakten, melder MDR.
CDU endte på 17,2 prosent, SPD på 9,3, De grønne på 8,9, Die Linke på 8,6 og Bündnis Sahra Wagenknecht (BSW) på 5,3 prosent. FDP falt ut av parlamentet med 2,6 prosent. Valgdeltakelsen var rundt 78 prosent, ifølge omtalen av det foreløpige resultatet.
AfD har dermed mer enn doblet oppslutningen siden 2021, da partiet fikk 20,8 prosent. Det fremgår av delstatsparlamentets oversikt over forrige valg.
Utrop har tidligere omtalt både AfDs sterke målinger og «remigrasjonspolitikk» og planene partiet gikk til valg på. Etter valget er spørsmålet hvem som vil gi partiet makt til å gjennomføre dem.
BSW kan avgjøre flertallet
AfD får 39 av parlamentets 83 mandater. Det kreves 42 for absolutt flertall. BSW får fem mandater, mens CDU, SPD, De grønne og Die Linke til sammen får 39, ifølge MDRs gjennomgang av mandatfordelingen.
Regnestykket gir BSW en nøkkelrolle: Partiet kan sikre et flertall sammen med AfD, men er også nødvendig for at de fire andre partiene samlet skal få et eget flertall.
BSWs toppkandidat Thomas Schulze har åpnet for samtaler med AfD. Samtidig har partigrunnlegger Sahra Wagenknecht avvist en koalisjon, mens hun holder døren åpen for samarbeid om enkeltsaker. AfDs toppkandidat Ulrich Siegmund har på sin side sagt at han ikke vil inngå kompromisser for å få en koalisjon. CDU fastholder sin avvisning av samtaler med AfD, ifølge MDRs valgdekning.
BSW-politikeren Claudia Wittig sa også på valgkvelden at partiet kunne samarbeide med AfD om konkrete prosjekter. Hun understreket samtidig at hun ikke ønsket å velge Siegmund til regjeringssjef, melder dts Nachrichtenagentur. Samtaleviljen er dermed foreløpig ingen garanti for en AfD-ledet regjering.
Vil skille ut flyktningbarn
For flyktninger og andre minoriteter handler regjeringsspørsmålet om konkrete endringer i hverdagen. I AfDs program står en omfattende utsendelsespolitikk sentralt. Partiet vil også plassere barn av flyktninger og asylsøkere i egne klasser.
Disse klassene skal forberede barna på retur til foreldrenes hjemland og formidle at oppholdet i Tyskland er midlertidig. Programmet legger ikke opp til at klassene skal fungere som en overgang til ordinær undervisning.
AfD vil dessuten arbeide på nasjonalt nivå for at ukrainere ikke lenger skal anerkjennes generelt som krigsflyktninger. Ukrainernes kollektive, midlertidige beskyttelse bygger imidlertid på en EU-ordning. Et delstatsvalg opphever ikke denne ordningen.
Juristene Mark Niklas Cuno og Lukas Bornschein har gjennomgått migrasjonsdelen av programmet. De konkluderer med at 21 av 56 krav bare kan gjennomføres på nasjonalt eller europeisk nivå. De vurderer også forslaget om separate flyktningklasser som rettsstridig. Samtidig peker de på at delstaten kan prioritere større ressurser til utsendelser innenfor gjeldende lovverk. Analysen er publisert på Verfassungsblog.
Valgresultatet betyr altså ikke at utenlandske innbyggere automatisk mister oppholdsretten. En eventuell AfD-regjering vil likevel kunne påvirke hvordan deler av utlendingspolitikken håndheves, og hvilke tilbud delstaten prioriterer.
Nesten hver femte yrkesaktive lege er utenlandsk
En strammere innvandringspolitikk berører også en delstat som er avhengig av arbeidskraft fra utlandet. Ved utgangen av 2025 var 2 035 utenlandske leger registrert i Sachsen-Anhalt. Av dem var 1 912 yrkesaktive, og 1 614 arbeidet ved sykehus eller rehabiliteringsklinikker, ifølge legekammerets tall gjengitt av dpa.
I en felles uttalelse fra legekammeret og Kassenärztliche Vereinigung oppgis andelen utenlandske leger blant de yrkesaktive til 18,55 prosent. Organisasjonene advarer om lengre ventetider, redusert behandlingstilbud og større belastning på ansatte dersom utenlandske fagfolk blir vanskeligere å rekruttere eller ikke lenger ønsker å arbeide i delstaten.
Avhengigheten gjelder flere yrkesgrupper. Sachsen-Anhalt hadde rundt 75 300 utenlandske arbeidstakere i jobber omfattet av den ordinære sosialforsikringen i 2025. Ved midten av året arbeidet 6 383 utenlandske ansatte i helsesektoren, ifølge Bundesagentur für Arbeit. Tallene omfatter personer med utenlandsk statsborgerskap, ikke alle med innvandrerbakgrunn.
Allerede før valget meldte migrantnettverket LAMSA om uro. Daglig leder Undra Dreßler sa i juli til podkasten DAZWISCHEN at 80 prosent av nettverkets medlemmer vurderte å forlate Sachsen-Anhalt.
Uttalelsen gjelder nettverkets egne medlemmer og kan ikke brukes som et representativt mål på alle innvandrere eller utenlandske leger. Kildene gir heller ikke grunnlag for å tallfeste hvor mange leger som faktisk vil flytte etter valget.
Kan si opp MDR-avtalen – med klare begrensninger
AfD vil også endre medielandskapet. Partiet har varslet at oppsigelse av kringkastingsavtalene skal være blant de første handlingene dersom det overtar regjeringen. I programmet begrunnes dette med et ønske om å tvinge frem reformer og erstatte dagens ordning med et mer begrenset grunntilbud.
MDR er en felles allmennkringkaster for Sachsen, Thüringen og Sachsen-Anhalt. Avtalen åpner for at en delstat kan trekke seg ut med to års varsel. En rettmessig oppsigelse innen utgangen av 2026 vil derfor tidligst få virkning ved utgangen av 2028, opplyser MDR.
En ny delstatsregjering trenger dessuten parlamentets samtykke, etter en endring i delstatsgrunnloven tidligere i år. AfD kan dermed ikke uten videre gjennomføre oppsigelsen alene, fremgår det av ZDFs juridiske gjennomgang.
Hvis Sachsen-Anhalt trer ut, kan MDR fortsette som kringkaster for de to øvrige delstatene. Oppdraget om å levere egne regionale programmer til Sachsen-Anhalt vil falle bort. Det vil kunne ramme både lokale radio- og TV-tilbud.
En oppsigelse må også tåle en rettslig prøving. Medierettsprofessor Hubertus Gersdorf ved Universitetet i Leipzig sier til ZDF at en ny ordning må oppfylle grunnlovens krav til allmennkringkasting. Etter hans vurdering kan eksisterende avtaler fortsatt gjelde inntil en slik erstatning er på plass. Ifølge MDR vil en oppsigelse av avtalen heller ikke i seg selv avskaffe kringkastingsavgiften.
Journalistforbundet forsvarer uavhengigheten
Siegmund anklaget på valgkvelden deler av allmennkringkastingen for desinformasjon og falske nyheter. Det tyske journalistforbundet DJV avviser begrunnelsen og protesterer mot planen om å si opp MDR-avtalen.
– Pressefriheten er en grunnlovsfestet rettighet, sier DJV-leder Mika Beuster i en uttalelse publisert 6. september.
Forbundet mener MDR må kunne fortsette med uavhengig journalistikk uansett hvilket parti som får regjeringsmakten. Det varsler støtte til journalistene og oppfordrer kringkasteren til å bruke tilgjengelige virkemidler mot en eventuell oppsigelse.
DJV retter samtidig en direkte oppfordring til de andre partiene i det nye delstatsparlamentet: De må ikke gi AfD støtte til en mediepolitikk som forbundet mener truer den frie journalistikken.
