Ingen fare for “tyrkisk invasjon”

Velstand: Faren for en invasjon av Europa fra Tyrkia er nå et fjernt historisk minne for de fleste. I dag er Tyrkia et moderne samfunn i vekst og fremgang. På bildet: handlegate i Istanbul
Foto: Harvey Barrison
Europa og Norge er delvis frosset i tiden i 1683, mens resten av verden er opptatt med å utvikle seg. Les mer på Mangfoldige meninger!
Mert Akin
Latest posts by Mert Akin (see all)

Nei, dette er ikke en innkallelse til et nytt korstog, selv om det, utrolig nok, finnes folk som ber om det. Innkallelse til korstog er en rett reservert for konger, paver og dagens ekstremister, tilskuere som finnes på websider som Gates of Vienna – ikke for en veteran-innvandrer som meg. I tillegg hadde det ikke bare vært uforenelig med dagens moderne samfunn, men også veldig dumt – fordi portene i Konstantinopel (dagens Istanbul) står jo åpne!

Frykter ikke fremmede

I Istanbul står portene til alle moskeer, kirker og synagogene også åpne. Det er i dag lettere å komme seg inn i Istanbul enn i de fleste andre vestlige byer. Der er du velkommen, om du vil lære om og bidra – ingen betingelser. Der frykter ingen invasjon. Istanbulere er et sterkt, stolt folk som ikke frykter de fremmede.  Kriminalitet assosieres ikke med innvandring hver gang det dukker opp nyheter om vold eller voldtekt.

Mislykket

Selvfølgelig, i motsetning til Wien i 1683, vil ingen invadere Istanbul i dag. De trenger ikke å invaderes, portene er som sagt åpne. Ingen fra Istanbul ville i dag invadere våre mislykkede banker eller institusjoner i Vesten heller. De jobber og svetter for å få ting i orden i sitt eget land før de kan begynne å dømme resten av verden. Og de har en lang vei å gå.

Om vi vil kjøpe et sommerhus i Syden, er vi velkommen. Der trenger vi ikke assimileres, integreres, heller ikke eksponeres for en ydmykende innvandringspolitikk.

Sitter fast i fortiden
Europa og Norge er delvis frosset i tiden i 1683, mens resten av verden er opptatt med å utvikle seg. Vi liker å rope ut om ytringsfrihet når noen brenner en hellig bok eller fornærmer en annens profet. Men vi liker det ikke når det samme prinsippet brukes på våre egne. Som Anders Giæver har kommentert i VG 11.oktober om ”Heine Fjordland”-parodien fra NRK-programmet “Trygdekontoret”:

Ingen fra Istanbul ville i dag invadere våre mislykkede banker eller institusjoner i Vesten.

– I et miljø hvor karikaturtegningene av profeten Muhammed ble opphøyet til det viktigste symbol for ytringsfriheten reagerer man med trusler, krigserklæringer, konspirasjonsteorier og virkelighetsfornektelse når noen lager en kritisk karikatur av ens egne.

Ikke døm for fort
At ekstremisters reaksjoner ligner hverandre uansett om de kommer fra muslimer eller Heines kamerater, er ikke overraskende. Å basere demokrati på fordømmelser og dobbeltmoral er ikke et nytt fenomen i Europa. Men vi må være forsiktige når vi dømmer andre, og når vi ber dem å rette opp. For det er vi, ”det nye vi”, som også dømmes i retur. Fordømmelse skaper fordømmelse og konflikt skaper mer konflikt.

Det hadde Jesus Kristus også i tankene i Luk 6, 37-38:

Døm ikke, så skal
Dere ikke bli dømt.
Fordøm ikke så skal dere
Ikke bli fordømt.
 
Norge har fortsatt mye å lære fra ikke bare Jesus, men også den store persiske dikteren Rumi (1207-1273), som en gang sa:
 
Come, come, whoever you are.
Wanderer, worshipper, lover of
leaving — it doesn’t matter,
Ours is not a caravan of despair.
Come, even if you have broken
your vow a thousand times,
Come, come again, come.