Mislykket forsøk på “apartheid”

Det mest sjokkerende er at ordene hvit og brun skal bety så mye for ledelsen ved Bjerke skole etter 22.juli, skriver kommentatoren.
Foto: Scanstockphoto
Bjerke videregående skole i Oslo delte elevene inn i klasser etter etnisk bakgrunn. Men er det noe Oslo-skolene trenger, er det flere gode lærere som ikke ser melk og kakao, men individer med en kunnskapstørst som trenger å bli slukket, skriver Mina Adampour. Les mer i Mangfoldige meninger!

Apartheid kom – ble avslørt – og dro.

Det har flere ganger vært ramaskrik i den norske skolen over kjønnsdelt undervisning. En praksis som kom frem som et østkantfenomen i mediene. Primært var det noen muslimske foreldre/barn som ønsket at barna deres skulle svømme sammen med barn av samme kjønn. Raskt kom profilerte politikere på banen, og som vi siden har hørt, bruker de dette som et bevis for at snikislamiseringen er begynt.

Ikke et trosspørsmål
Jeg og mine fem søsken er alle muslimer. Vi har alle gått/går på koranskole etter skoletid, og vi svømte/svømmer alle med det motsatte kjønn på skolen. Hva noen foreldre foretrekker, skal jeg ikke blande meg inn i her. Det skal allikevel være sagt at jeg respekterer barn/tenåringer som har spesielle ønsker, men alle ønsker kan ikke alltid imøtekommes.

Da jeg gikk på ungdomsskolen Hersleb i Oslo, var ikke Khadija brun for meg og Nanette hvit. De var venner, skolekamerater; en sjenert og en utadvendt.

Det viktige er å vise til hvordan diskursene utarter når noe skjer på et område i Oslo, og hva som ikke skjer når hendelsen finner sted i et annet område.

Ramaskriket som forsvant
Eksempelvis har Hovseter skole kjønnsdelt undervisning i fire fag. De rapporterer også om at dette fungerer bedre, faktisk ble visstnok elevene: ”roligere, tryggere og lærte mer”, ifølge Dagsavisen

Ja, vel. Men hvor er kommentatorene nå? Hva kalles dette? I hvert fall ikke snikislamisering, for som sjefredaktør for Aften har skrevet; det finnes muslimskdominerte skoler i Oslo, og jeg tør banne på at Hovseter ikke er en av dem.

Er det derfor ramaskriket ikke kom denne gangen?

NTB kunne avsløre Bjerke videregående som en skole som praktiserer segregering i 2011. Rent juridisk er det brudd på diskrimineringsloven og rasediskrimineringskonvensjonen, forteller jusprofessor Henning Jakhelln.

Annenrangs borgere
Det tskulle ikke mer til enn en artikkel fra NTB før skolen brukte én dag på å omgjøre praksisen de har ført siden i høst. Mon tro hva som hadde skjedd om noen av skolens elever hadde anmeldt skolens ledelse? Sier dette også noe om hva minoriteter i dette landet vender det andre kinnet til? Hvor lenge skal man i det stille la seg behandle som annenrangs borgere?

Det mest sjokkerende er at ordene hvit og brun skal bety så mye for ledelsen ved Bjerke skole etter 22.juli. Da jeg gikk på ungdomsskolen Hersleb i Oslo, var ikke Khadija brun for meg og Nanette hvit. De var venner, skolekamerater; en sjenert og en utadvendt.

Naturlig fellesskap
Thea, Nanette og Anja satt ikke sammen fordi de var rasister, de satt sammen fordi de var den kule vennegjengen, slik Claire, Aysun og Kirsti var den kule vennegjengen i parallellklassen. Simen ble ikke mobbet av de norsk-pakistanske guttene på skolen fordi han var norsk; de andre guttene visste at Simen var meget ettertraktet blant jentene på den minoritetsdominerte skolen. De var simpelthen sjalu, og jeg tok gjerne et basketak eller to med dem når høye Simen med den rufsete manken galant kom inn i skolegården med kaffekoppen sin fra 7-eleven. Det var ikke gøy for meg, som i stedet ble målskiven til gutta og fikk lite hyggelige møter med dem fremover.

Melk og kakao
Jeg avslutter med Simen, ikke fordi jeg var en av de mange forelskede pikene på skolen, men fordi jeg har møtt Simen siden, og han skal bli lærer. Erfaringene Simen har med seg fra en minoritetsdominert skole tror jeg vil styrke en annen side enn den faglige ved ham. For faglig var han et ess, og er det noe Oslo-skolene trenger, er det flere gode lærere som ikke ser melk og kakao, men individer med en kunnskapstørst som trenger å bli slukket.

Veien videre
Så må vi huske i denne debatten: Sakens kjerne er ikke hudfarge, men sosioøkonomi, boligpolitikk og skoleøkonomi. Selv havnet jeg i en egen klasse fordi etternavnet mitt klinget utenlandsk, og skolen tjente penger på å gi meg ekstraopplæring jeg ikke hadde behov for.

De som taper på at denne debatten reduseres til etnisitet, er elevene. Det bør de agitatoriske stemmene huske på, mange kan tjene på å besinne seg i slike saker.