Maman og Atoosa

- Demokrati kommer fra gresk og står for demo som betyr folk og kratein som betyr å styre. Men du skal huske en ting uansett hva du lærer på skolen, at demokratiet som idé har sin opprinnelse fra oldtidens Babylon, og det lenge før grekere etablerte demokrati. Det som er dagens Bagdad.

– Maman?

– Ja jenta mi.

– Hvorfor sa du til Mona at du er fristet til å la være å stemme når du snakket med henne i telefonen nå? Du sier jo alltid at det er en borgerplikt å stemme.

– Hvordan hørte du det?

– Jeg har jo sagt at jeg legger igjen ørene mine hos dere når jeg ikke er i samme rom som dere voksne.

– Ja, ja frøken. Jeg sa det jeg sa, fordi jeg av og til setter spørsmålstegn ved demokratiet som system.

– Maman hva betyr demokrati?

– Demokrati kommer fra gresk og står for demo som betyr folk og kratein som betyr å styre. Men du skal huske en ting uansett hva du lærer på skolen, at demokratiet som idé har sin opprinnelse fra oldtidens Babylon, og det lenge før grekere etablerte demokrati. Det som er dagens Bagdad.

– Demokrati betyr at flertallet bestemmer. I dette tilfellet betyr det hvordan vi vanlige mennesker skal ha det i byen vår, frøken.

– Er ikke det en bra ting Maman?
– Jo, det er det. Men demokrati betyr også flertallsdiktatur. Diktatur betyr at en eller noen få bestemmer over mange.

– Hva er da forskjellen Maman? Nå forstår jeg ingenting.

– Nei det er det som gjør det hele så komplisert, jenta mi. I et demokratisk samfunn som det vi lever i, har minoriteter, altså de som er i mindretall, ikke særlig mye de skulle ha sagt. For det de sier får ikke samme virkning som det flertallet vil. Selv minoriteten, altså mindretallet, kan være svært mange hvis du tenker bare tall.

Derfor sa jeg det du hørte over telefon i sted. At der er en veldig bra ting at flertallet kan bestemme hvordan vi skal ha det. Men det som da skjer er at mindretallet ikke har noen reel makt.

De får bare en følelse av at de er med på å bestemme uten at de i realiteten gjør det.

– Å ja, nå skjønner jeg det Maman. Det er som når du og pappa bestemmer hvor vi skal på ferie hvert eneste år. Pappa sier alltid at det er to mot en, og at flertallet bestemmer.

– Husk det du Maman, når vi til neste år skal bestemme hvor vi skal på ferie. Da må du huske at du synes det er urettferdig at flertallet alltid skal bestemme. Neste år vil jeg til Hawaii!