Dag Herbjørnsrud kritiserte i Utrop Aftenposten for sin tolkning av SSBs tall rundt innvandrerkriminalitet. Aftenpostens tilsvar gir ingen oppklaringer, skriver jurist Hatem Ben Mansour.
Svaret fra Aftenpostens nyhetsredaktør på Dag Herbjørnsruds tekst forklarer ingen ting. Det er fortsatt slik at man ikke blir kriminell av å siktes for en ugjerning. Det blir man først når man er dømt.
29Shares

Aftenpostens nyhetsredaktør, Tone Tveøy Strøm-Gundersen svarer i Utrop, den 8. oktober, på Dag Herbjørnsruds kritikk i samme publikasjon av Aftenpostens bruk av tall fra SSB i en artikkel fra september i år. Strøm-Gundersen hevder at Aftenposten ikke har gjort noen feil med tanke på tallene fordi de er kvalitetssikret av SSB.

Utfordringen er at det i SSBs tall, bestilt av FrP, ikke sies noe om hvem som faktisk er kriminelle. Tallene viser hvem påtalemyndighetene har valgt å sikte, ikke hvem som er dømt, som jeg også selv kommenterte i en kritikk av Dagbladets bruk av de selvsamme tallene. Min kommentar ble gjemt påfallende godt nede på avisens debattsider.

Antall kriminelle finner man i antall domfelte

Som jurist er det en selvfølge at man i en rettsstat er uskyldig til det motsatte er bevist og at en er dømt ved en domstol. At en person siktes er et skritt i etterforskning, som blant annet gir mulighet til ransakelse, men før man kan si at personen er kriminell, må han etter dette både tiltales og dømmes.

Siktet, men ikke nødvendigvis tiltalt og dømt

SSB-tallene sier derfor ingenting om antallet kriminelle innvandrere, men antallet politiet velger å sikte. Som jeg skriver i Dagbladet, antall kriminelle finner man i antall domfelte.

Det er dette Aftenposten, Dagbladet og en rekke politikere har mistolket, kanskje fordi FrP rett og slett har bestilt feil tall fra SSB.