Det er misvisende å bruke begrepet «fritt skolevalg» om et system som bare kan oppleves som fritt av de som har høye karakterer, poengterer Mirjana Zivanovic. (Faksimile, pressemelding, regjeringen.no, 22.08.2019)
«Fritt skolevalg er noe vi lærere snakker mer om enn dårlig lønn – jeg tror det sier noe!»
53Shares
Mirjana Zivanovic
Latest posts by Mirjana Zivanovic (see all)

Vet du hva «fritt skolevalg» er? – Det er et stort tema for oss lærere og oss foreldre i Oslo. Spør bare Simon Malkenes eller hvilken som helst forelder. «Fritt skolevalg» er en viktig sak for dagens regjering, men det er også på en måte Norges motsvar til Trumps Mexican Wall: Det har alt splittet Oslo, nå vil det også få æren av å splitte resten av Norge – hvis regjeringen får det som de vil.

Ikke «fritt» for alle

Og vet du hva «svenske tilstander» er? Vel, det er et resultat av et segregert samfunn, og det er noe som mange partier vil ha det til at bare vi innvandrere og venstresida har skylda for. Det interessante er at «fritt skolevalg» og «svenske tilstander» henger sammen.

«Fritt skolevalg» er et inntakssystem som baserer seg utelukkende på elevenes karakterer. Det er greit å vite når man leser om det. Det er også greit å ha i bakhodet at navnet «fritt skolevalg» bare er et tilfeldig navn – akkurat som mitt navn, Mirjana, eller ditt: Anne, Kim, Ahmed, Natasza, Nitharshana, eller hvilket som helst annet navn i verden. Det kunne like gjerne hett: «de blå-blås skolevalg», eller «Astrid Søgnens skolevalg», eller kanskje «et samfunnssplittende skolevalg», eller min favoritt: «de privilegertes skolevalg». Og det siste liker jeg best fordi det gjenspeiler godt at det er barna fra ressurssterke familier som dette systemet gagner.

Det vil si at hvis du har lav inntekt eller utdanning, eller kanskje en annen bakgrunn enn norsk, vil barna dine sine ønsker ha mindre å si i praksis. Husk også, mens du leser dette, at lav inntekt og utdanning finnes på tvers av etnisiteter. Så er du etnisk norsk, men tilhører denne gruppa, vil dette systemet ikke jobbe for at barna dine får like muligheter som de rikes. Tvert imot.

«Regjeringen vil innføre fritt skolevalg i alle fylker. – Det er viktig å sikre at alle elever, uansett hvilket fylke de bor i, får større mulighet til å velge hvilken videregående skole de vil gå på, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.» Med denne setningen begynner regjeringens pressemelding fra 22.08. i år. Regjeringen signaliserer med dette at de vil innføre fritt skolevalg i hele Norge. Det har sterkt provosert venstresiden og skolebyråden i Oslo, Marte Thorkildsen, som mener at dette fratar fylkene muligheten til å velge det opptakssystemet de selv mener er best.

Det finnes flere veier enn denne

Kunnskapsministeren, Jan Tore Sanner, er på sin side opptatt av at elevene skal få velge den skolen de ønsker å gå på og ikke bli «låst til én». Han hevder óg at «fritt skolevalg» er det mest rettferdige systemet.

Det at staten kan komme på å innføre dette, er et stort slag mot lokaldemokratiet, siden det vil bety, akkurat som Thorkildsen hevder, at «fylkene vil miste sin myndighet til å bestemme om de vil ha fritt skolevalg» eller ikke. Det er irriterende når lokaldemokratiet krymper, ikke sant?

Men det blir enda mer irriterende når man setter seg litt mer inn i det Sanner egentlig sier. Å velge denne ene inntaksmodellen med å si at det er slik elevene sikres mulighet til å velge den skolen de har mest lyst til å gå på, impliserer at det ikke finnes andre inntaksmodeller som sørger for det samme. Og det gjør det.

Akkurat nå jobber et ekspertutvalg med å utvikle en inntaksmodell som skal sørge for en mer rettferdig fordeling, men som fortsatt tillater at elever selv får velge hvilken skole de vil gå på. Utvalget har foreslått et inntakssystem basert på karakterprogresjon. «[Det] vil kunne redusere sosiale forskjeller og gi økt valgfrihet til de som i dag risikerer å falle ut av videregående skole» melder Utdanningsnytt. Og dette er bare ett forslag. Etter alt å dømme kan man forvente at ekspertutvalget kommer med flere andre.

I Sverige har utviklingen ført til at grunnskolen ikke lenger er en møteplass mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen

Så det finnes andre systemer som tillater elever å få plass på den skolen de ønsker seg, Sanner. Det såkalte «fritt skolevalg» er ikke det eneste. Men det virker ikke regjeringen å bry seg nevneverdig om.

Skolens unike rolle i sosial mobilitet står i fare

Man kan også se litt nærmere på hva kunnskapsministeren mener med «mest rettferdig». Hvis det er elevenes ønsker, tyder mye på at det bare er ønskene til elevene med beste karakterer som teller. Den såkalte friheten er altså forbeholdt de med høye karakterer. De andres ønsker er i praksis ikke verdt mye. De får ikke velge skolen de vil. De må ofte nøye seg med restplasser. Dette fører til opphoping av elever med innvandrerbakgrunn på enkelte skoler fordi det ofte er de som har svakere karakterer og kommer fra ressurssvake familier, hvis de i det hele tatt har en familie. Noen av disse elevene, uten noe støtteapparat eller gode rollemodeller rundt seg, blir til det vi kaller «problem-elever». Denne utviklingen er en av korttidseffektene av «fritt skolevalg».

Nå som regjeringen har foreslått å innføre dette, besøkte Utdanningsnytt noen forskermiljøer og lærere i Sverige. Sverige innførte «fritt skolevalg» for 30 år siden og har mye mer erfaring fra felten. Deres råd er klart: Norge bør ikke følge den svenske skolemodellen.

Noen av argumentene gjelder et fenomen forskerne kaller «den delade skolan». Forskeren Anders Trumberg forteller at: «I Sverige har utviklingen ført til at grunnskolen ikke lenger er en møteplass mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen». Han viste i sin doktorgradsavhandling hvordan «ressurssterke familier tar barna sine ut av skolekretsen og vekk fra visse skoler». Er det ikke nettopp det vi i det siste har lest så mye om i nyhetene om Lofsrud skole, og mange andre skoler i Oslo? For denne modellen bidrar til økt segregering.

Jeg stusset over det. Jeg lurer på om det ikke var nettopp en av de tingene denne regjeringen vil jobbe mot? Og at de ville jobbe for økt integrering?

Når man leser om regjeringsplattformen på FrPs nettside står det, blant annet, at:
«Samfunnet må legge til rette for like muligheter for alle, uavhengig av bakgrunn. […] Regjeringen vil bevare et velferdssamfunn som er bygget på tillit, samhold, små forskjeller og muligheter for alle. Tendenser til økende ulikhet langs økonomiske, sosiale, geografiske og kulturelle skillelinjer må motvirkes. Regjeringen vil forhindre segregering og fremme integrering og fellesskap. […] Tiltak som fremmer felles møteplasser mellom innvandrere og den norske befolkningen må prioriteres. Utdanning er et kraftfullt verktøy for sosial mobilitet. Utdanning gir kunnskap og forståelse, selvstendighet og mulighet for arbeid og selvforsørgelse. Veien til arbeid og deltakelse i det norske samfunnet går gjennom utdanning og kunnskap.»

«Fritt skolevalg» strider omtrent imot alle av disse punktene. Det virker som om regjeringen motarbeider seg selv.

Men det er disse langtidseffektene av segregeringen jeg er mest redd for. For er det ikke nettopp det vi kaller «svenske tilstander»? Og dette er noe FrP, regjeringens nest største parti, så gjerne snakker om og vil unngå. Hvorfor støtter de da et inntakssystem som bidrar til dette? Bør vi ikke lære noe av svenskene når de sier at visse ting skal unngås for ikke å gå i segregeringsfella?

Slik lager vi ghettoer

Det kan selvfølgelig være lurt å se om «svenske tilstander» som vi er så redde for, har noe sammenheng med den svenske skolemodellen med «fritt skolevalg», som den norske regjeringen nå ønsker å innføre i hele Norge. Jeg forstår godt høyresidas ønsker om bedre integrering, det ønsker jo alle sider. Men da bør de kanskje sjekke om tiltakene de innfører, ikke fører til det stikk motsatte. «Not words, but deeds», kjære Erna. «Not excuses, but results». Og resultater de har oppnådd i Oslo med «fritt skolevalg», kan få folk til å lure på om det virkelig er bedre integrering de ønsker.

«Fritt skolevalg» fører til splittelse og «delte byer». Ghettoer dannes og dette forsterker de negative sidene ved dem. Men det er også viktig å huske at splittelsen også rammer svakere etnisk norske elever, ofte med ikke ressurssterke foreldre. Men dette får vi aldri høre om fra dagens regjering. Du får bare høre om «innvandrer-skoler» der det alltid er slagsmål. Det høres nesten selvfortjent ut. Men er det det? Har våre skole-politiske beslutninger noe å si?

Næring til det delte samfunnet – med eller uten innvandrere

Ofte lurer jeg på om vi innvandrere ikke er høyresidas syndebukker. At det er vi som må ta skylda for alt som går galt i samfunnet. Og det er jo ikke vanskelig å forstå: «splitt og hersk» er det lett å tjene politiske poeng på. Men det jeg ser er at segregeringen ikke er det eneste som øker på denne regjeringens vakt. Det gjør også forskjellene mellom fattig og rik i de tusen hjem. I 2016 rapporterte NAV om det, og gapet må ha vokst seg større siden. I denne statistikken er Ola Nordman omfattet like mye som Mariusz og Mohamed. Eller med andre ord: Alle fattige blir fattigere, og de rike rikere – uavhengig av etnisk bakgrunn.

Det er mye regjeringen lover, men ikke leverer. Tvert imot – vi ser en motsatt effekt. Slik kan det også bli med skolen.

Er vi ført bak lyset av dem? Har regjeringen et delt samfunn som mål, uansett etnisitet, og bruker de oss innvandrere som syndebukker? Eller lever de rett og slett ikke opp til de kravene som så viktige statlige funksjoner stiller? Jeg vet ikke. Både det ene og det andre er mulig. Men som innvandrer føler jeg meg ofte misbrukt i den politiske debatten av høyresida.

De spiller innvandrer-kortet mens de i virkeligheten trekker et utall dårlig begrunnede beslutninger. Fritt skolevalg i hele Norge kan være en av dem. For min del er det ok at du som leser dette ikke liker meg bare av den grunn at jeg er innvandrer. Det må du gjerne fortsette med. Men det jeg ber deg om er at du ikke ønsker deg å leve i et splittet samfunn, for da blir både du og jeg tapere. Det er veldig få som tjener på A- og B-skoler og konstruksjon av ghettoer. Samfunnet som helhet gjør det i hvert fall ikke.

Hvis dagens regjering innfører «fritt skolevalg» i hele landet, viser de at de ikke har noe imot «svenske tilstander». Denne beslutningen får de både lov og mulighet ti å gjennomføre mens de sitter i regjeringen, men meg skal de ikke bruke som syndebukk. Det er ikke utelukkende innvandrere og venstresida sin skyld at samfunnet blir segregert: det er et resultat av mange feilslåtte politiske beslutninger. Og verre kan det bli med denne inntaksmodellen. Da får regjeringen selv stå ansvarlig for den politikken de fører. Man høster som man sår.

En oppgitt lærer med innvandrerbakgrunn.