BYER UTEN AKTIVITET: For å hindre virusspredningen har tiltak som å sette land og byer under såkalt lockdown ført til reduksjon av blant annet reiser, import og eksport. Dette setter i gang en domino-effekt som gjør at bransjer som er gjensidig avhengig av hverandre kollapser.
Foto: Pixabay
Vi trenger en dynamisk økonomi basert på realisme og et optimistisk menneskesyn; den må se mot økonomisk velstand samtidig som den bevarer miljøet, skriver Basel Kadem.
12Shares

I et tidligere Utrop-innlegg «Det pengemessige mennesket», om korona-pandemien og dens inntreffelse på økonomien, drøftet jeg i første omgang utfordringer enkeltindividet opplever og hvordan systemet er determinert til å gå utover de økonomisk svakeste.

Denne gangen ønsker jeg å knytte dette til den bakenforliggende dynamikken – verdensøkonomien som viser seg enormt sårbar nå når handelskjedene brister i forsøket på å stanse epidemien.

Sårbar, global avhengighet

Korona-pandemien oppleves å true nasjonale økonomier. I vår epoke kan en ikke isolere nasjonal økonomi fra verdensøkonomien forøvrig. Verdensøkonomien er et komplekst sammensurium av stater, bedrifter og privatpersoner. Disse har sine eiendeler, inntekter, utgifter, virksomheter og tilgang (eller mangel på tilgang) til ressurser. Dette skyldes rivalitet blant stater, borgerkriger, koloniale virksomheter og ikke minst pandemier.

Verdensøkonomien og mellommenneskelig samspill for øvrig er nært forbundet; ikke bare er bedrifter avhengige av hverandre, men hele markeder er avhengige av eksistensen av andre markeder. Dersom forutsetningen for et marked er fraværende, vil markedet av natur opphøre å eksistere; i sin tur truer dette eksistensen av jobber markedet tilbyr og kan resultere i å kaste mange ut i arbeidsløshet.

Domino-effekten på handelskjeder

For å hindre virusspredningen har tiltak som å sette land og byer under såkalt lockdown ført til reduksjon av blant annet reiser, import og eksport. I sin tur svekker dette forretninger og bransjer som er gjensidig avhengige av hverandre: fra turisme, hoteller, kafeer, restauranter og offentlig transport til de mest nødvendige som selgere av klær, mat, hushold og kosmetikk.

Hele markeder er avhengige av eksistensen av andre markeder

I en allerede krevende konkurranse om kunder, markedsandel og inntjening, befinner markedsaktører seg midt oppi pandemien; salg minker og inntekter reduseres, som igjen begrenser kapasiteten og handlingsrommet, som igjen truer, ikke kun arbeidsplasser det ikke er råd til å betale for, men også hele markeder. I sin tur fjerner dette for mange forutsetningen for å overholde sin plikt overfor staten gjennom å betale skatt, og allerede i denne fasen søker både bedrifter og privatpersoner om statshjelp under krisen.

Nådeløs konkurranse – også etter korona

I mange småbyer er innbyggerne avhengige av arbeidsmuligheter i storbyene. Isolasjonen fra omverdenen grunnet pandemien, samt det desperate behovet for arbeidsmuligheter – som vanligvis begrenser seg til storbyene grunnet økt urbanisering – bidrar til å uttørke småbyenes gjenstående ressurser. På den ene siden føler arbeidssøkeren økt desperasjon etter penger. På den andre siden vil de som representerer arbeidsgivere – i dette tilfellet, bedrifter og stater – med sin forhandlingsmakt overfor arbeidsmarkedet, tilby færre jobber grunnet mindre kapasitet og penger. Disse vil også stille større krav til produksjon og tilpasning til rådende trender.

I praksis betyr dette at selv etter pandemiens slutt, vil den allerede nådeløse konkurransesituasjonen intensiveres. Særlig gjelder dette land som kveles mellom interne konflikter mellom folkegrupper, illegal politisk korrupsjon og organisert kriminalitet – gjerne land etterlatt av destruktive kolonitider.

Økonomisk reform

Korona-pandemien har forutsetninger for å føre til reform i økonomien. Og vi har hørt nyheter om motvaksiner og utflating av spredningen. Dette er godt nytt, men dette tyder kun på utradering av en ekstern trussel; det takler ikke utfordringene knyttet til det allerede etablerte systemet.

Vi trenger en dynamisk økonomi basert på realisme og et optimistisk menneskesyn; den må se mot økonomisk velstand samtidig som den bevarer miljøet. Tiltak som ikke takler problemer fra kjernen er kun pseudo-løsninger der man forsøker å løse et problem gjennom å behandle dets symptomer.

Gjennom årtusener har mennesket utfordret seg selv gjennom eksperimentering, resonnering og utvikling av teorier og vitenskap. De intellektuelle forutsetningene vi har til rådighet i vår teknologisk orienterte epoke bør kunne skape bedre insentiver for dette nå enn tidligere.