SIANs ytringer ved en demonstrasjon i 2018 var ikke krenkende nok. Rettens avgjørelse gir SIAN frie tøyler, skriver Neha Ikram.
Foto: Pixabay
Når beskrivelser av muslimer som morderzombier, tilbakestående og seksualpredatorer ikke er hatefullt nok, gir lagmannsretten hatgrupper juridisk beskyttelse, skriver Neha Ikram.
236Shares

Ingen har rett til å bruke meg som et skjold for straffbare ytringer. Målet med min eksistens er friheten til å tale og tro. Alle vil bruke meg, men glem ikke at jeg er et ansvar. Jeg er ikke en sanksjon som gir friheten til å støtte vold, rasisme, og hat. Jeg har ingen farge eller tro. Men, det som forener meg med menneskeheten er kjærlighet i vårt blod. Glem ikke at kjærlighet er livets vann og jeg er dens kran. La meg ikke bli misbrukt, fordi da blir jeg tømt – nokså snart.
Hilsen Ytringsfriheten

I den internasjonale rasediskrimineringskonvensjonen – som Norge er bundet av – står det i klartekst at bruk av menneskerettigheter som skjold for å fremme hatefulle ytringer er forbudt, og at rasistiske organisasjoner skal forbys. 

Hat og vold har begge sin opprinnelse i én og samme elv. Så hvordan kan det være en individuell rett å spre hat – når den ene utfyller den andre? 

«Bruk av menneskerettigheter som skjold for å fremme hatefulle ytringer er forbudt»

Dette er ekstremt viktig for at hatefulle ytringer skal bli slått hardt ned på i Norge. Slike ytringer bør begrense den enkeltes mulighet til å delta i den offentlige debatten, og det er dét som er formålet med innføringen i straffeloven av §185 

«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge, nasjonale eller etnisk opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering og nedsatte funksjonsevne». 

Frikjennelsen av SIAN-nestleder (Stopp islamiseringen av Norge) Fanny Bråten, for ytringer ved en demonstrasjon i 2018, gjør det vanskelig for Norge å bekjempe den økende hatkriminaliteten i landet. Dommen, fra den første uka i august, som sa at Bråtens ytringer ikke var krenkende nok, gir høyreekstremister en oppskrift på hvordan de kan unngå staffebeleggelse under §185. Bråten karakteriserte blant annet muslimer som tilbakestående, morderzombier og seksualpredatorer, og forklarte de oppmøtte ved demonstrasjonen: «Dem skiter ned balkongene og hagene demmes». Dommen sender ut et signal til norske borgere om at ideologier med hat mot minoritetsgrupper som kjerne har fått juridisk beskyttelse i den offentlige rom. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.