«De kom på natta – sto på dørmatta»
Foto: Firuz Kutal
«Jeg klarer ikke mer – jeg ber» (Naima Said, 2020)

hva er det som går og går og aldri kommer til døra?

hvem er det som går og går og aldri kommer fram?
råtner i asylmottak
uforutsigbar hverdag
lite hygienekontroll
og helsekontroll 

styrer ikke sitt eget liv
destruktiv og depressiv
ber dem skaffe seg et liv
gir dem lite og vet
de kommer til å slite
dag inn
dag ut de venter
politiet henter

mange deler seng
føler seg tom i
et 14 kvadratmeters rom
ingen privatliv
alt på grunn av Siv 

sårbare
men blir sett på som
uidentifiserbare
folk kommer inn
og ut
ingen stabilitet
administrasjonskapasitet
familieaktivitet
hvor er samfunnssolidaritet? 

får endelig positiv beskjed
men føler seg negativ
var det bedre å være igjen?
eller dø levende her? 

barn leker inne
noen er
blinde
og mamma er i sinne
får ikke lov til å være arbeidskvinne
men hva kan hun gjøre?
hun tenker på fortidsminne
i matboksen på skolen ser lærerinne
bare en stykk fiskepinne

bursdag
min venn 10
vi leker
jeg løper
inn til kjøkkenet
jeg kaster opp
jeg får sjokk
hvordan har de levd under slike kår?
når kan de dra?

hvor enn jeg går det er mugg
jeg har pannelugg
jeg klarer ikke mer
jeg ber
jeg ser ut av kjøkkenvinduet
det er fine snøfnugg 

ingen ha det
kom på natta
sto på dørmatta
gikk brått inn
og det var et stort feiltrinn
vi var åtte
lærer sa hun dro
selv om hun bidro
og politiet pådro oss uro
alle gråter 

men jeg fungerer på andre måter