Militante tiltak mot muslimer har overskygget det harmoniske, multikulturelle Frankrike der man både kan være muslim og fransk. Den kosmopolitiske tankegangen sitter på noe av oppskriften for en harmonisk nasjon, skriver Valerie Maigret Berger.
Foto: Amnesty
Med kosmopolitisk tankegang følger inkludering og løfting av minoriteter. Det gir harmoni, skriver Valerie Maigret Berger i dette innlegget. 
12Shares

I kjølvannet av flere terrorangrep mot Frankrike, blant annet angrepet i Paris og Sant Denis (2013), angrepet mot Charlie Hebdo (2015) og kirkedrapene i Lyon (2020), kan man lese om Frankrikes store utfordringer knyttet opp mot innvandring og integrering. Så vel media som høyreradikale, tenderer mot å tegne et svarthvitt bilde av landets såkalt feilslåtte integreringspolitikk der radikalisering og terror fremstilles som en naturlig følge. 

Man skal ikke undervurdere Frankrikes utfordringer rundt innvandring, og ekstreme enkelttilfeller får mest plass i media, men det er lett å glemme å rette søkelys på områdene der Frankrike lykkes.

Lang liste over vellykkede minoriteter

Ta byen Paris – Den kosmopolitiske hovedstaden. Her kan du bli kjent med mangefasetterte etnisiteter gjennom kunst, kultur og litteratur. Akkurat her lykkes Frankrike. Gjennom å gi rom for å dyrke noen av de forutsetningene en annen bakgrunn gir. Nye perspektiver, innfallsvinkler, preferanser og holdninger. Det er lett å glemme i debatten om innvandring, at mange franske med en annen etnisitet enn fransk, lykkes som borgere av landet. Jeg ble fortalt en gang for noen år tilbake at hvis du er fransk statsborger, altså en med fransk pass, uavhengig av hvor du kommer fra, så blir du sett på som fransk. Kanskje ligger det noe i ordene Liberté, égalité, fraternité – Frihet, likhet og brorskap. Verdier som står sterkt i den franske kulturen.

Den fransk-marokkanske forfatteren Leïla Slimani har gitt ut flere kritikerroste bøker, og ble spurt av president Emmanuel Macron om å bli kulturminister, men takket nei. Galleristen Kamel Mennour, opprinnelig fra Algerie, ankom landet tomhendt og representerer mer enn femti kunstnere i dag, med gallerier i både Paris og London. 

Maiwenn Le Besco, skuespiller og regissør med aner fra Maghreb (Algerie) og Vietnam, lykkes på sine fronter og er aktuell med filmen DNA (2020) om en kvinne som opplever en identitetskrise i sitt møte med algeriske røtter. 

Listen er lang over vellykkede minoriteter i Frankrike, og de representerer gjerne de moderne og sekulære verdiene. Selv om Frankrike opplever store utfordringer med integrering og religiøs radikalisme, er det ikke til å komme bort ifra at de fleste muslimer i Frankrike, også føler seg franske. I 2019 holdt demonstranter en plakat med teksten «Franskmenn og muslimer, stolte av vår identitet» da de marsjerte i Paris for å protestere mot islamofobi. 

Formell klage på krav til muslimer

Men man kan stille spørsmål rundt resultatene av den aggressive politikken mot islam. I november 2020 uttalte president Emmanuel Macron i et leserbrev følgede: «Grupperinger tilknyttet radikal islam lærer bort hat mot republikken til våre barn.»

Det muslimske rådet CFCM (Conseil français du culte musulman) har nylig publisert en presentasjon, og dokumentet tar avstand fra omskjæring av kvinner, tvangsekteskap og jomfrusertifikat for bruder. Fremskritt for både muslimer i Frankrike og for republikkens del. 

«Franskmenn og muslimer, stolte av vår identitet»

Muslimer som vil kan endelig frigjøre seg fra gamle dogmer og verdier som gjør det vanskelig å tilpasse seg i landet uten å legge fra seg praktiseringen av religionen. Samtidig skal man ikke undervurdere at det kommer reaksjoner på republikkens tiltak og oppfordring til muslimske miljøer og organisasjoner. En rekke samfunnsaktører og organisasjoner har sendt inn en formell klage til FNs menneskerettighetsråd (UNHRC) som svar på Frankrikes krav til muslimer. 

Kosmopolitisk tankegang har positiv virkning

Den formelle klagen representerer en sterk kritikk mot den franske republikkens med deres ord fiendtlige og islamofobe politikk overfor muslimer. Man kan lure på om Frankrike er i krise med islam eller omvendt. Poenget her er at begge parter har rett til å komme med diplomatiske reaksjoner, samtidig som begge parter må forstå at man må gi og ta. Det viktigste spørsmålet er om islam er forenlig med franske verdier eller om relasjonen utløser en kollisjon.

Frankrike bør fortsette å spre mest mulig av det man kan kalle kosmopolitisk tankegang, der man retter fokus ut mot verden og ser et samlet Frankrike på tross av ulike etnisiteter. Et samfunn som inkluderer og løfter opp både minoriteter og ikke minst muslimer. De kan igjen påvirke radikale mennesker med en mer balansert religiøs holdning. Mangfoldighet og multikulturell kulturutveksling fra ulike verdensdeler er sentralt. 

Ikke minst er det viktig å fortsette med å holde fast på sekulære verdier. Som det står skrevet i et intervju med læreren Nicolas Pottier i Morgenbladet: 

«Da jeg gikk på skolen på 1990-tallet, var det aldri noe problem at religion ikke skulle ha en plass i skolen. Vi diskuterte aldri hvorvidt tekster eller temaer krenket elevenes livssyn, og dermed ikke kunne inkluderes i undervisningen. Alle aksepterte at skolen var et sted der religion ikke skulle blandes inn. Men det er mange flere diskusjoner i skolen i dag»,
sier han.

Han påpeker også i dette intervjuet at «sekularisme i skolen har hjulpet muslimske elever vekk fra radikale miljøer. En slik holdning i fremtiden kan ivareta interesse for inkludering og mangfold. Også likhet. Men da må likhet også omhandle de felles demokratiske verdiene som løfter fram ulikhet som en positiv kraft.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.