Foto: Human Rights Watch
- Minoritetsnordmann angriper minoriteter i Pakistan - 27.01.2021
- Phu, jeg er ikke hvit! - 25.06.2020
Med sjokk og vantro leser jeg forleden på Facebook Ali Chishti uttale at Ahmadiyya-muslimer kan være forrædere av Pakistan, at de har alliert seg med Pakistans fiender og at forræderiet bør føre til at Ahmadiyya-ene blir hengt «for å statuere noen eksempler».
Religionsfrihet – men ikke for alle
Litt raust legger han til at kanskje ikke alle Ahmadiyya-er er forrædere, for så å trekke paralleller til Quisling som ble skutt etter krigen. Så Ahmadiyya = Quisling der altså…
Det fremstår smått absurd at det sitter en minoritetsnordmann i Norge og forsvarer drap på minoriteter og annerledestenkende i andre land. En person som nyter godt av all verdens friheter og som trygt kan praktisere sin tro akkurat slik han selv ønsker. Og selvsagt skal han kunne det, for vi har reell religionsfrihet her til lands.
Absurditeten topper seg ved at Chishti argumenterer med at han er tilhenger av religionsfrihet, men ikke for Ahmadiyya’er da for de er potensielle forrædere. Det er trist lesing. Jeg er ganske sikker på at Ali Chishti aldri ville akseptert om det var minoriteter i Norge, kanskje den han selv tilhører, som ble utsatt for slike konspiratoriske påstander og grove trusler fra majoriteten.
Frihet krever kontinuerlig vedlikehold
Hvor begynner friheten, hvor slutter den og hvem gjelder den for?
I en ideell verden er frihet absolutt og gjelder for alle. Kun da er den reell. Den koster oss av og til litt, men gir uendelig mye mer. Frihet er muligheter, fri tanke, likeverd, mangfold, likestilling, ytrings- og trosfrihet.
Ali Chishtis holdninger ovenfor Ahmadiyya-er er bare ett av ekstremt mange tilfeller som viser hvor splittende religioner er
Frihet herder oss på et vis. Vi som elsker frihet lærer tidlig at det er en toveisgate og at vi må tåle uenighet for at alle skal være frie. Frihet gir rom for meninger og folk – nesten uansett hvem og hva de er. Men, frihetsforståelsen og respekten for denne kom ikke over natten. Den er kjempet frem over århundrer og vi kan ikke hvile på laurbærene og ta den for gitt eller la den misbrukes av mennesker som på den ene siden hevder å forsvare frihet, og på den andre går inn for drap på de som ikke tror på det samme som en selv. Friheten er skjør.
De splittende religionene
Slik jeg ser det har religioner utspilt sin rolle. De er splittende, men det er fortsatt mange som har behov for å plassere sin gudstro i en religion. Det respekterer jeg, tross at jeg ikke helt forstår hvorfor det er slik at for å tro på en gud så må du angivelig tilhøre en religion. Dette all den tid langt de fleste, bortsett fra hinduene, er enige om at det kun finnes én gud.
Avhengig av hvor i verden du er, gjør en eller annen religion sitt for å splitte mennesker, samfunn, skape en følelse av «dem og oss», sette fokus på de få tingene som skiller oss. Ikke alt det som gjør oss ganske like. Ali Chishtis holdninger ovenfor Ahmadiyya-er er bare ett av ekstremt mange tilfeller som viser hvor splittende religioner er.
Langt de fleste av oss føler på «menneskefølelsen», vi respekterer og liker hverandre for den vi/de er. Folk er for det aller meste ok, uansett etnisitet, tro og annet som egentlig ikke gir grunn til å definere mennesket. Vår vurdering av andre kan ikke være basert på tro, kun mennesket, allikevel kommer religioner mellom mennesker nettopp fordi troende ofte ikke aksepterer annerledestenkende/-troende. For meg gir det ingen mening.
Hvis du ikke respekterer det at andre er fri til å tro på andre ting enn deg selv, da vil du aldri kunne bli helt fri selv. Du kan i hvert fall ikke kalle deg særlig demokratisk anlagt eller tilhenger av friheter.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
