– Feminisme, likestilling, maktkamp vekker sterkt ubehag hos noen.
Foto: United Nations
Feminister vet at de fortsatt kommer til å behøve å være årvåkne og bevisste, skriver Niloufar Jalali-Moghadam i dette innlegget.
105Shares

Kampen er enorm. De vil vinne stort. De skal bli hørt og sett på tvers av kultur og språk. De er mange. De har flere viktige mål på sin agenda. Deres tale og meninger pleier å være skarpe,  nyanserte og modige. De må ofte kjenne på en haug av motstridende følelser på vegne av andre. Altså, det skal lite til før de støter på innvendinger fra den ene til den andre, som ikke vil anerkjenne denne enorme kampen. De er vant til det!

Noen synes at de er trusler mot identiteten, ikke bare til den enkelte, men også mot kapitalisme og et patriarkalsk samfunn som helhet. Noen misliker visse ord fra dem. Feminisme, likestilling, maktkamp vekker sterkt ubehag hos noen. De er klar over det! 

Likevel vil de fortsette. De gir ikke opp. De setter fyr i kampen. Det er tanker og krefter iboende mennesker som de utfordrer. Det er ideologier og systemer som de tar et standpunkt mot. De er ambisiøse, vil noen tenke. De fremstår belærende, for krevende og frekke, vil noen mumle. De bør feie for egen dør før de skal belære andre, vil noen mene. Hvem og hva de kjemper for, er et spørsmål som noen, og iblant de selv stiller. Noen spør for å bagatellisere kampen. Selv gjør de det for å validisere og myndiggjøre kampen. Det er en prosess som alle er en del av til tross for noe mistillit, omstridte opprop og trass. Det tar tid. Kampen er enorm! 

Varsomhet blir et viktig begrep, når de må kjempe mot fordommer og stereotypier og, ikke minst, et universelt språk preget av misogyni, sexistiske og nedsettende ord. Det finnes til og med noen demokratiske og fremskrittsvennlige som fremdeles strever med å bruke slike ord og uttrykk mot likemennene sine. Disse sosiale konstruksjonene overvåker og politiserer folk; vi er ikke mindre politiserte hvis vi selv fortsetter bevisst og ubevisst å bruke de farlige etikettene 

De vil kjempe for korrigering av forestillinger om maskulinitet og femininitet som er forankret i kjønnsroller

i våre høylytte samtaler og tause tanker. De kjemper altså ikke kun for bevisstgjøring om stigmatiserende og utelukkende uttrykk, sexistiske etiketter og nedlatende holdninger, men  også for å tilby nye perspektiv og forståelse rundt kjønn. De vil kjempe for korrigering av forestillinger om maskulinitet og femininitet som er forankret i kjønnsroller. Det er mange folk  og kulturer som ikke vil anerkjenne kampen deres. Noen vil ikke høre. Noen forstår ikke. Det eksisterer en stor befolkning i verden der den enkeltes personlighetsfungering og væremåte er  preget av sosial kondisjonering og sexistiske kommunikasjonsnormer. Det er vanskelig å ta innover seg at det ikke er noen bås som vi skal passe inn i. Det er bare konstruksjoner og konsepter. De som kjemper er klar over at de fleste ikke engang er i nærheten av å behandle og forvente likt fra hun- og hankjønn. Derfor må de bevege seg forsiktig og være tålmodige. De anser at varsomhet blir et viktig begrep! 

Innflytelsen kan være stor, hvis de lykkes i å tiltrekke oppmerksomhet og å vekke kritisk tenkning hos noen som hevder at kapitalistiske patriarkat ikke har noe med kjønnsroller og diskriminering å gjøre. De vet at i sånne samfunn blir hun lettere utsatt for overgrep dersom hun fremstår uordentlig, eller hennes ånde lukter alkohol, eller hennes kjole er for kort, eller  hennes lepper er for røde, eller hennes smile er for bredt! 

De vil ikke forsone seg med det faktum at det globalt er en av tre av disse som blir utsatt for kjønnsbasert vold. De vil bistå  ofrene med å oppfordre til å snakke høyt om opplevelsene sine. De vil hjelpe folk til å se den uendelige psykiske smerten hos et offer, som skjønte at det er 3600 sekunder i en time, der  voldtekten varte i en time! De vil synliggjøre at mange av slike scenarioer består av to parter  som begge er ofre for innvirkninger av internaliserte sosiale konstruksjoner. Menn trenger heller ikke å preges i form av å bli den som tillater seg å voldta! De som kjemper vil hjelpe folk til å se, skjønne og handle! De er klar over at det ikke er mange nok enda som er med på kampen  deres, men det er i hvert fall bra at de finnes. Innflytelsen kan være stor! 

Nesten alle vet at hos noen enkelte og generelt i patriarkalske samfunn, finnes en viss kultur som verdsetter at jenter unngår seksuelle relasjoner så lenge som mulig før ekteskap; altså  jomfruelighet beundres mens det motsatte forbindes med sterk skam og skyld. De som kjemper har så lyst til å rope: «Hva er dette for en kultur? Hva er dette for en skam?». De er klar over at jomfruelighet går hånd i hånd med åndelige egenskaper, med kyskhet og anstendighet. De ønsker å fortelle at dette er jo igjen en sosial konstruksjon som fremdeles brukes for å kontrollere og presse henne inn i definerte kjønnsroller. Med andre ord, i noen sine tanker og tro, er det seksualitetens skam som vedlikeholdes, noe som fører til at hun mister autonomi over egen  kropp. De som kjemper, vil få andre til å tenke kritisk i den hensikt å forskyve slike destruktive skyld- og skamkulturer. De drømmer om at dette målet blir nådd, slik at tankene blir bevisste hos nesten alle! 

Nydelige mødre som bistår andre til å vokse og lykkes, slipper heller ikke å preges av maktstrukturer. De som kjemper, er klar over at morskap ikke nødvendigvis er representert som bare positiv i ulike kulturer. Det vil også automatisk assosieres med negative stereotypier. Det skal lite til for at man forbinder morskap med mas og gnag, og til og med plage og strev, noe  som mødre forventes å gjøre for å oppfylle sine støttende roller! De som kjemper, ønsker å bidra med å bevisstgjøre om den unødvendige kontrasten av å tillate seg å kritisere og klage, men også å verdsette ferdige resultater av omsorg og oppdragelse. De vil fremheve forståelsen av at damer må stå ved siden av menn. De vil foreslå at det er ikke riktig å anse at bak lykkelige menn må stå flotte kvinner eller nydelige mødre! 

Er vi folkens, forberedt og bevisst? De som kjemper kan ikke svare på det, da er de usikre. Feminister er imidlertid klar over at de allerede har fått til å bidra med mye bra, at de har klart å gjenerobre en del mennskersrettigheter, i favør av begge kjønn. Feminister vet at de fortsatt kommer til å behøve å være årvåkne og bevisste. Som Simone de Beauvoir mente, det  viktige spørsmålet er ikke hvorfor vi må avvise begrensede kjønnsroller, men forstå heller hvorfor vi aksepterer dem i det hele tatt. Og slik sterk er:
Kvinnen.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.