Minoritetskvinner sitter på store ressurser som kan styrke feministisk aktivisme, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Institute for Women's Policy Research
Minoritetskvinner som sitter på intense, personlige erfaringer er en ressurs for aktivismen, skriver Niloufar Jalali-Moghadam i dette innlegget. 

Det personlige er politisk. Den amerikanske feministen Carol Hanisch argumenterte i 1970 med at mange kvinners personlige erfaringer kan reflektere deres politiske ståsted og plassering innenfor et maktsystem. 

Underlegen status – fordi du er kvinne

Kvinner har funnet ut at undertrykkelsen som har begrenset dem individuelt, er noe også andre kvinner lider under, også om de tilhører privilegerte samfunnsklasser. «Second wave»-feminisme, altså radikal feminisme, har vært aktiv med å adressere og studere de systematiske faktorene som bidrar til å holde kvinner i lavere posisjoner i samfunnet.

Et av de viktigste bidragene fra radikal feminisme handler om å legitimere og dedikere en pålitelig posisjon til klassepolitikk i diskusjoner om å forstå grunnlaget for undertrykkelsen kvinner har blitt utsatt for gjennom historien. 

Her skal nevnes at «kjønn» gjerne adresserer spørsmålet om hvilke måter kvinner befinner seg i underordnede posisjoner på i patriarkalske samfunn, mens «biologisk kjønn» sier noe om årsakene til undertrykkelse. Fra et slikt ståsted kan det tenkes at kvinner befinner seg i underlegen status fordi de er født kvinner, og ikke på grunn av at de identifiserer seg som kvinner.

Patriarkalsk makt opprettholdes

I de patriarkalske maktstrukturene blir menn vanligvis lært opp til å mishandle kvinner gjennom filantropiske unnskyldninger. Mannen ønsker å bevise at han er omsorgsfull og ansvarlig, da må kvinnen sitte hjemme og nektes å jobbe Dette vil først og fremst være en påført skade hos mannen som plasseres i bås fra han er en liten gutt; hvor han er oppfordret til å være «en mann som ivaretar sin ære og respekt» ved å kontrollere det andre kjønnet. 

Teorien om ambivalente kjønnsforskjeller (Glick og Fiske, 1997) argumenterer for at det finnes både fiendtlige og velvillige kjønnsforskjeller. Den fiendtlige anser kvinnen som svak og underlegen. Basert på et slikt synspunkt, formidles det at mannen er det sterkeste kjønn, og at makten tilhører han. Den velvillige, derimot, fremstiller kvinnen som myk og skjør. Hun må beskyttes og kan bare løse begrensede oppgaver. Begge tegner et bilde av kvinnen som det svakeste kjønn, et faktum som bidrar til å opprettholde patriarkalske maktsystemer. Slike systemer er vanligvis basert på kapitalistisk samfunnsstruktur, gjerne også klansamfunn og kollektivistiske samfunn. 

Minoritetskvinner sitter på viktig kompetanse

Selv om radikal feminisme har brakt en revolusjonerende innvirkning på å forstå innflytelsen av kjønn, fortsetter feminismeteorier å utvikle seg i forskjellige retninger. Da er det relevant å tenke at feminismens betydning alltid har hatt potensiale til å debatteres på tvers av samfunn og kultur. 

Kvinner som bærer personlige erfaringer, er en sterk ressurs for revolusjonært arbeid.

I en del debatter argumenteres det med at de faktiske hindringene og urettferdige maktposisjonene kvinner stort sett møter, bare er hindringer for fattige kvinner. Kvinner som tilhører lavere sosioøkonomiske lag – de fra slumområder og fattigdom – får aldri sjansen til å oppnå privilegert særstatus i samfunnet. Dette virkelighetsaspektet har man glemt å løfte opp og handle frem i et liberalt feministisk perspektiv.  

Hvordan kan feminisme hjelpe disse kvinnene til å komme ut av skyggene og å nærme seg konstruktiv handling? Hvorfor trenger feminismen å ta tak i disse stemmene for å rehabilitere sin kampidentitet? Disse spørsmålene er viktige, fordi kvinner – gjerne med minoritetsbakgrunn – kan relatere til smerten fra å ikke bli sett og behandlet som det andre kjønnet. Kvinner som bærer personlige erfaringer, er en sterk ressurs for revolusjonært arbeid. Mange av dem sitter i skyggen og føler seg utrygge med å uttrykke seg og engasjere seg da de kanskje er usikre på om å de har noe interessant å tilføre debatten. 

Disse må hentes ut av skyggene og myndiggjøres. De som sitter på personlige opplevelser fra tidligere kan brukes til å bevisstgjøre og hjelpe de som erfarer det samme akkurat nå. 

Har vi noen gang hatt en kampanje eller lignende bevegelse i Norge med den hensikt å tilrettelegge for minoritetskvinners engasjement og organisere kreftene deres til å kjempe mot patriarkatet? Jeg synes at det er viktig, fordi jeg har personlige erfaringer på dette området. Jeg bryr meg, fordi jeg er radikal feminist!

Gratulerer med Kvinnedagen!  

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.