Debatten må bidra til at de som ikke har norsk som morsmål får et stødig tilbud og på den måten bli en del av klassemiljøet og føle tilhørighet, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Migration Policy Institute
Fritt skolevalg kan slå ut både positivt og negativt. Det er viktigere å snakke om stødig norskundervisning, skriver Daniela Feistritzer i dette innlegget.
Daniela Feistritzer

Den 21. juni innførte regjeringen nasjonale regler for fritt skolevalg til videregående opplæring, og den 25. juni brakte Utrop et innslag om saken på avisens Lettnorsk-sider. Begrunnelsen for innføring av de nasjonale reglene var et ønske om å gi elevene større frihet til å velge selv hvilken skole de vil gå på. Dette har skapt en del debatt rundt om i landet. 

Utrop-saken om nasjonale regler for fritt skolevalg.
Foto : Faksimile, Utrop 25.06.2021

Lave grunnskolepoeng og norskkunnskaper

Kritikerne mener at dette vil gå ut over elever med lave grunnskolepoeng. Det er viktig å spørre seg hvilke konsekvenser dette vil kunne få for elever som ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper når de søker seg til videregående opplæring.

Elever som ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper, er høyt representert blant elever med lave grunnskolepoeng. Dette kan skyldes kort botid i Norge, utilstrekkelig norskopplæring eller en norskundervisning som i for liten grad har bidratt til å hjelpe denne elevgruppen å lære seg språket godt nok. 

Debatten bør handle om stødig norskundervisning

Slik dagens ordning er, er det den enkelte skole som selv tilrettelegger til særskilt norskopplæring. Det er skolens prioritering, økonomi og kompetanse som bestemmer tilbudet som gis. Dersom det viser seg at regjeringens nasjonale regler for fritt skolevalg medfører at elever med utilstrekkelige norskkunnskaper i større grad blir samlet på skoler med ikke så skoleflinke elever, vil det kunne få både positive og negative konsekvenser.

Det denne elevgruppen trenger er en rask og praktisk språkopplæring

Det kan ha positive effekter, dersom ledelsen ved slike skoler evner til å avsette nok ressurser for å satse på denne elevgruppen og bidra til å løfte dem. I denne sammenheng er det også viktig med et godt klassemiljø som skaper motivasjon og tilhørighet til skolen. Men det kan også slå negativt ut, dersom det dannes klynger av marginaliserte elever som ikke følges opp tilstrekkelig.

Det denne elevgruppen trenger er en rask og praktisk språkopplæring, gjerne gjennom fagundervisning, som setter dem i stand til å følge med i undervisningen snarest mulig. Vi trenger en debatt som bidrar til at denne elevgruppen mottar stødig norskundervisning, blir del av et godt klassemiljø og føler tilhørighet, framfor å diskutere eventuelle konsekvenser av fritt skolevalg! 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.