Utdanning er en komponent i god integrering, men det betyr ikke alt, skriver artikkelforfatteren.
Foto: European Commission
Mange viktige spørsmål forblir uoppklarte etter dialogmøtet om Islam Nets aktiviteter, skriver Naserah Yousuf i dette innlegget.

Etter all mediaoppmerksomheten tidlig i vår og de sterke reaksjonene, de fleste negative, fra ulike politikere og fagpersoner, arrangerte Islam Net i starten av juli et såkalt dialogmøte. Der ønsket de å redegjøre for sine planer og sitt teologiske ståsted samtidig som de oppfordret paneldeltakerne til debatt rundt menneskerettigheter, ytringsfrihet, integrering og  religionsfrihet. Arrangementet fant sted i de selvsamme lokalene hvis oppkjøp førte til mediastormen i starten av mars. Jeg møtte selv opp i håp om å bli litt klokere på Islam Net sine  planer rundt det mye omtalte aktivitetssenteret.  

Helgheims kompromissløshet

Førstemann ut var Islam Nets grunnlegger Fahad Qureshi, som med en tydelig stemme proklamerte at han tok avstand fra sine tidligere meninger om dødsstraff for homofili og utroskap, etterfulgt av en presisering om at Islam Net slettes ikke er en salafistisk gruppering, men hører inn under  sunni-islam. Deretter la Qureshi frem planene for hvordan bygget deres skal se ut innvendig og hvor i bygget de ulike aktivitetene skal foregå. Det ble i tillegg vist skisser av  planene på storskjermer.  

Så kom turen til de som satt i panelet, herunder Fremskrittspartiets (FrP) Jon Helgheim. En etter en forklarte paneldeltakerne sitt ståsted i saken om kjøpet til Islam Net. Menneskerettigheter og religionsfrihet ble to markante punkter og flertallet demonstrerte en viss enighet rundt dette, og viste til både nasjonale og internasjonale lover om at man godt kan mislike dette oppkjøpet og planene rundt bygget, men at slik loven er nå kan man under ingen omstendigheter hindre kjøpet. 

Helgheim fra FrP skilte seg dog fra de andre paneldeltakerne, og kjøpte ikke deres argumentasjon. Men det var ikke kun panelets argumenter Helgheim var skeptisk til, han viste heller ingen entusiasme for Qureshis forsøk på ta avstand fra sine gamle og ekstreme uttalelser. Helgheims ukomfortable og stive tilstedeværelse med armene i kors sendte et tydelig signal om at han ikke var der for å la seg lure av verken Qureshi eller Lars Gule. Sistnevnte var også en del av panelet. Ei heller ville han overtales av Tore Lindholm og Hadi Lile, også i panelet, som han selv i en Facebook-post om møtet kaller «såkalte eksperter på menneskerettigheter». 

Viktige spørsmål ignorert

Under debatten dedikerte både Qureshi og Mustafa Mahmood fra Islamsk Råd Norge (IRN) en del personangrep og anklager til Helgheim, hvilket tilhørerne fra Islam Net tydelig satte pris på. Ikke så overraskende valgte NRK nettopp litt av den sekvensen i sin nyhetssending samme kveld. Det hele fikk et litt talkshow-aktig preg da ordstyrer fra Islam Net også tok del i runden mot Helgheim. Dagen etter la Helgheim ut en post om dette arrangementet på sin Facebook-side der han delte sine tanker. Denne ligger åpen for allmennheten.  

Personlig hadde jeg forventet en tydeligere klargjøring fra Qureshi om hvordan aktivitetssentret til Islam Net helt konkret vil bidra til bedre integrering. Hvordan vil Islam Net forholde seg til ansettelser av mennesker som er tiltenkt å jobbe med sårbare ungdommer? Hvilke tiltak vil Islam Net benytte seg av for å motarbeide følelsen av utenforskap blant ikke-etnisk norsk ungdom? 

Så vidt jeg kan huske var det bare Espen Hasle fra KrF som ved minst to tilfeller etterspurte noe mer konkret informasjon. Men Qureshi besvarte hans forespørsler med noen korte og diffuse setninger som ikke ga noe tilfredsstillende svar. Derimot la Qureshi under dialogmøtet stor vekt på viktigheten av høyere utdanning. Jeg kan dog ikke se at utdanning alene er en avgjørende variabel for hvor integrert et menneske er i et samfunn. Slik også bosted, utdanning, yrke og økonomisk status er komponenter, uten at de bør ta fokus fra det mentale og sosiale aspektet. 

Unyansert fokus på utdanning

Integrering som all annen form for menneskelig interaksjon er først og fremst relatert til følelser og tanker som individer deler, tar til seg og utvikler i samhandling med samfunnet de har rundt seg. 

Bildet er dermed mer komplekst enn det både Qureshi og Helgheim, på hver sin måte, gir uttrykk for.

Jeg har etter flere års deltakelse i debatter både i og utenfor sosiale medier ikke kunnet unngå å se at ikke-etnisk norske som er født og oppvokst i Norge, både de med høyere utdanning og de med såkalte Ali-yrker, ikke er immune mot å føle utenforskap og en sterkt mistillit til det norske samfunnet. 

Når da både Helgheim og Qureshi gjentatte ganger nevner høy utdanning som et felles mantra for vellykket integrering, blir dette en lite gangbar vinkling. Utdanning (ikke nødvendigvis høyere utdanning) er unektelig en vesentlig del av god integrering, men det er likevel ikke alfa og omega. Mens enkelte blant de som har de såkalte Ali-yrkene føler seg norske nok, finnes det også høyt utdannede unge mennesker som føler sterkt på utenforskap med både kropp og sjel. Bildet er dermed mer komplekst enn det både Qureshi og Helgheim, på hver sin måte, gir uttrykk for.

Avslutningsvis må jeg erkjenne at jeg ikke forlot dialogmøtet som radikalt klokere på Islam Nets strategi. Tvert imot hadde jeg nå enda flere spørsmål i hodet enn opprinnelig. Dersom Qureshi heller hadde brukt mer av sin tid i panelet til å opplyse oss om hvordan selve integreringsarbeidet helt konkret skal foregå i aktivitetssenteret ville han mest sannsynlig ha kommet bedre ut av det. 

For selv om de fleste i salen, både publikum og  paneldeltakere, viste sin støtte til at de anså oppkjøpet av bygget som lovlig, er deres tillit til Islam Net som organisasjon og Fahad Qureshi som leder en helt annen sak.

Tiden vil vise om Helgheims spådom om et mer lukket og uintegrert miljø vil fødes i regi av dette aktivitetssenteret, eller om Qureshis visjon om et mer integrert og fornorsket ungdomsmiljø vil dominere i Groruddalen. Uansett er vi mange som vil følge nøye med på denne utviklingen i tiden som kommer. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.