En ungdomsskole for flyktninger i Mekelle i Ethiopias Tigray-region. Mange tusen er på flukt, og det er lite som minner om Alfred Nobels tanker om fred.
Foto: IOM
Norge forvalter utdelingen av Nobels fredspris. Nå kan en tilbaketrekking av prisen være på sin plass, skriver Tore Nærland i dette innlegget.

Jeg var en av de som nominerte Abiy Ahmed til Nobels fredspris i 2018 da han arbeidet for en fredelig løsning mellom Etiopia og Eritrea. Da kunne jeg nominere folk, ettersom jeg satt i styret i International Peace Bureau, som vant Nobels fredspris i 1910. Dersom man sitter i styret til en vinnende organisasjon kan en nominere mennesker til Nobels fredspris. Men nå er jeg meget skuffet over statsministeren i Etiopia og hans valg om å gå til krig i Tigray-regionen. 

Han ønsket ingen forhandlere fra den afrikanske unionen før de startet krigen. I dag er mange drept og mange tusen er på flukt. I tillegg er det tegn til mange menneskerettighetsbrudd. 

Jeg vil med dette stille spørsmål til Fredrik S. Heffermehl, forfatter og jurist, som er ekspert på Alfred Nobels testament til Nobels fredspris, om den norske Nobelkomiteen kan trekke prisen/medaljen tilbake.

Fredrik S. Heffermehl var foreleser på Hardanger fredssymposium i Jondal, og hadde foredrag om temaet; «Nobels fredspris – I fredens eller krigens tjeneste?». I tillegg har han skrevet boken Medaljens bakside som handler om Nobels fredspris. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.