Når kriminelle har kristen bakgrunn, eller har konvertert til kristendommen, kobler mediene sjeldent kriminaliteten deres med religionen, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Church of Jesus Christ
Terroristens påståtte konvertering til islam kom for fort og på sviktende grunnlag. Det gir næring til stigmatisering, skriver Vegar Jørgenstuen i dette innlegget. 
230Shares

De siste ukene har jeg gått gjennom flere spektre av tanker og følelser angående drapene i Kongsberg. En mann som lenge har vist tegn på å slite med sin psykiske helse har drept og skadet flere. Under angrepet brukte han blant annet pil og bue. Denne hendelsen setter spor i alle. Vi ser sorg, redsel og frustrasjon over hele landet. Det er spesielt de nærmeste pårørende jeg føler med. De som står midt i det.

Hurtig klassifisert som islamistisk angrep

Det er viktig å ta lærdom av denne hendelsen. Hvorfor fikk ikke drapsmannen den nødvendige helsehjelpen han trengte? Hvorfor har ikke politiet fulgt opp bekymringsmeldingene om han godt nok? Hvorfor ble han ikke stoppet før han angrep mennesker på åpen gate? 

Dette er spørsmål som vi med tiden vil bli klokere på, hvilket igjen vil være til nytte for å forebygge slike hendelser i fremtiden. Det jeg vil rette fokus på i denne omgang er hvordan denne mannen som mediene visste hadde blitt beskrevet som schizofren, med store psykiske plager, ble karakterisert som muslim.

Når folket var i den første bølgen av sjokk over drapene i Kongsberg, og mest sultne på informasjon om hva som hadde skjedd, valgte flere mediehus å legge frem hypotesen om at drapsmannen var en konvertitt til islam. Det ble sendt ut et subtilt – om ikke direkte – budskap om at dette var et islamistisk terrorangrep. Til tross for at den siktede var sterkt psykisk syk da han tok opp videoen som ble brukt for å underbygge hypotesen om konvertering.

Tvilsomt dokumentert tilknytning til islam

Nettavisens overskrift dagen etter var «Siktet 37-åring er dansk konvertitt» TV 2s overskrift var «Politiet bekrefter: Den pågrepne mannen er konvertitt» og VGTV postet en video der klippet kutter akkurat etter at journalisten fikk svar på hva slags radikalisering det gjelder. Det var nok at politiet nevnte «konvertitt til islam» for at dette ble fokuset i saken, fremfor at det i virkeligheten var snakk om en alvorlig psykisk syk person. 

På dette tidspunktet hadde politiet sett gjennom hans tidligere historie med etterforskning av PST og hva gjerningsmannen selv har sagt offentlig om sitt religiøse standpunkt, men før de i det hele tatt begynte å gå inn på dette, burde de lagt større vekt på hans tilregnelighet. Ifølge flere som kjente han var det ingenting som tilsa at han hadde konvertert til islam annet enn at han selv sa dette. Den tidligere kameraten hans sa for eksempel at han aldri hadde sett han be og han sannsynligvis aldri har satt seg inn i hva islam egentlig er. Det kunne i realiteten ha vært en hvilken som helst religion.

Bensin på bålet for de islamofobe

At Espen Bråthen ikke hadde satt seg inn i hva islam er, blir ganske tydelig under intervjuet med Kongsbergmoskéens styreeleder Oussama Tlili. Her forklarer styrelederen at Bråthen kom innom for noen år siden og fortalte at han hadde fått en åpenbaring som måtte formidles til hele verden. Det samme budskapet kommer frem i videoen som ble brukt for å underbygge muslimhypotesen. Profeten Muhammed (fred være med han) er den siste profeten i islam, og det er, så vidt meg bekjent, ingen som får åpenbaringer fra han. 

Dette er grunnleggende kunnskap som man lærer på skolen. Den siste åpenbaringen ifølge islam var Koranen, som også forseglet og endte all åpenbaring ved Profeten Muhammeds ﷺ død. Muslimer i Norge er ganske klar over hans tilsynelatende manglende kunnskaper, samtidig bruker mennesker med sterke meninger om oss denne saken for å skape splid.

Islamofobien er på høy vekst i Norge og verden generelt. Det verste tilfellet i dag er kanskje Kina hvor over 1,5 millioner muslimer har blitt sendt til konsentrasjonsleirer. Islamofobe mennesker – de med mistillit og frykt for islam og muslimer – får nå også et terrorangrep som de kan gi islam og muslimer skylden for.

La meg oppsummere:

1) Gjerningsmannen var ekstremt psykisk syk og hadde vært tvangsinnlagt gjentatte ganger.

2) Den psykisk syke mannen ga uttrykk for at han «får åpenbaringer» og er en slags profet.

3) Det er grunnleggende islamkunnskap at Muhammed er den siste profeten i islam.

4) Islamofobien i samfunnet har nådd nye høyder og mistenkeliggjøringen av muslimer er et stort problem. For å komme dette til livs har regjeringen utarbeidet en handlingsplan mot muslimhat.

Ovennevnte sammenlagt gjør det vanskelig å rettferdiggjøre at mediene lagde store overskrifter ut av en særdeles svak og dårlig forklaring på hva som kunne være motivet bak drapene.

Stillhet om at Manshaus var konvertitt

Terroristen Philip Manshaus var en kristen konvertitt som fikk en religiøs oppvåkning rundt samme tid som han gikk gjennom sin radikaliseringsprosess. Ifølge eget vitneutsagn tok han en avgjørelse i julen 2018 om «å forankre min moral i den kristne tro», som han kalte det. I retten beskrev han det som «en logisk, rasjonell erkjennelse om at moralen måtte ha et felles opphav».

Det kan i stor grad rettferdiggjøres å trekke inn Manshaus’ konvertering til kristendommen som en medvirkende forklaring til hans terror, men dette ble aldri gjort.

Manshaus deltok på flere samlinger i den læstadianske menigheten De førstefødte, både i Malm i Trøndelag der han gikk på folkehøyskole, og i Oslo. Han var aktiv i miljøet helt frem til terrorangrepet. Manshaus beskrev det læstadianske miljøet som forfriskende, særlig fordi det var kulturkonservativt og etnisk homogent.

Til tross for dette var aldri medienes fokus på hans konvertering til kristendommen som en forklaring på hans terrorangrep. Det kan i stor grad rettferdiggjøres å trekke inn Manshaus’ konvertering til kristendommen som en medvirkende forklaring til hans terror, men dette ble aldri gjort.

Medieansvaret

Det siste vi trenger i slike tragedier er at folk settes opp mot hverandre, at grovt forenklede forklaringer trekkes frem. Forklaringer som splitter befolkningen. Forklaringer som peker ut religiøse grupper – grupper som står sammen i sorgen – som syndebukker.

Håndteringen av konverteringshypotesen foregikk på en måte jeg vil karakterisere som lite omtenksom og lite varsom. For mediene skal være varsomme. Jeg håper at mediehusene også lærer av denne hendelsen og at vi ser mindre stigmatiserende overskrifter om muslimer i fremtiden.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.