Hvorfor er det så lett å fremprovosere så voldsomme opptøyer i Sverige? spør Sylo Taraku.
Foto: Pipa
Det beste er å ignorere provokatører og slik sørge for at de ikke får bekreftet deres budskap, skriver Sylo Taraku i dette innlegget. 
428Shares

Det er ikke bare sosiale faktorer som forklarer opptøyene i innvandringstette områder i Sverige. Rettferdiggjøring av vold, muligheten for konsekvensløst angrep på politiet samt spenning er mekanismer som skaper incentiver for å delta i opptøyer. 

Det er meningen at det skal være fredeligere enn ellers under påske og ramadan. Men i Sverige hadde de voldsomme opptøyer i flere byer i påsken. Foranledning denne gangen var at høyreekstremisten Rasmus Paludan brente koranen. 

Hvorfor er det så lett å fremprovosere så voldsomme opptøyer i Sverige? Og hva bør vi gjøre i Norge for å forebygge at noe lignende skjer også her? 

Et gjenkjennelig fenomen

«Vi har sett voldelige opptøyer tidligere, men jeg vil påstå at dette er noe annet», sa rikspolitisjef i Sverige, Anders Thonberg etter flere dager med voldelige opptøyer i Sverige. 

Når svensk politi karakteriserer disse opptøyene som eksepsjonelle, så tenker de nok mest på omfanget og intensiteten. Det er ellers ikke første gang vi ser voldelige opptøyer med utspring i sosialt belastede områder i Sverige. Det har for eksempel vært omfattende opptøyer også i Husby utenfor Stockholm i 2013.

Vi snakker om et gjenkjennelig fenomen fra flere vestlige land. Der én enkelt hendelse trigger i mer eller mindre grad spontane etniske opptøyer. Hva som trigger disse kan variere – den ene gangen kan det være politivold, den andre gangen for eksempel provokasjoner fra høyreekstremister. Det mest typiske er imidlertid politivold. Opptøyene i Husby skjedde nettopp etter at en mann ble drept av svensk politi ved inngangen til leiligheten i sin i Oslogatan. Svenskene ble sjokkerte over de mange bilbrannene, angrepene på politi, brannbiler og til og med ambulanser. 

Jeg dro dit for å undersøke hva som hadde gått galt. Politiet ble frikjent, men de jeg snakket med i Husby oppfattet det bare som en bekreftelse på at staten diskriminerer dem og beskytter sine egne. Grunnen til at jeg nevner opptøyene i Husby er fordi en gruppe forskere fra Instituttet for bolig- og urbanforskning ved Universitet i Uppsala har undersøkt årsakene til disse opptøyene. De har sett både på underliggende sosiale faktorer og intervjuet unge som har deltatt i opptøyene for å finne ut hva som motiverte dem. Nå er det viktig å se om det er de samme årsakene som ligger bak påskeopptøyene eller om disse representerer «noe annet», slik det svenske politiet antyder. 

Spenning og lav risiko

Et viktig poeng i rapporten Marginalization and Riots: A Rationalistic Explanation of Urban Unrest er at det er et lite fruktbart utgangspunkt å kun se på opptøyer som en form for protest, særlig knyttet til sosioøkonomiske forskjeller. Det går et vesentlig skille mellom protest og opptøyer. Gjennom protester ønsker man også påvirke en endring. Opptøyer kan karakteriseres som hendelser der et betydelig antall mennesker bevisst gjør skade på gjenstander eller går til angrep på mennesker. Ved å trekke dette skillet kan man stille mer relevante spørsmål og hente ut mer av essensen i handlingsmønsteret til dem som deltar i opptøyer.

Forskerne har identifisert fem sosiale faktorer som driver individer til å delta i opptøyer på individuelt plan.

  1. Lav tillit til institusjoner
  2. Konflikt med politiet
  3. Arbeidsledighet og manglende jobbmuligheter
  4. Svakt sivilsamfunn og sosial tilhørighet i kriminelle omgangskretser
  5. Lav sosial kontroll

Disse fem sosiale faktorene driver et individs grunnleggende insentiver til å delta i opptøyer. Men dette er alle faktorer som utvikler seg over tid og danner et grunnlag. Opptøyer oppstår brått og plutselig, gjennom såkalte «flashpoints». Forskerne argumenter for at ved disse flashpoint-hendelsene igangsetter de tre mekanismene som skaper opptøyene:

  1. Rettferdiggjøring av vold
  2. Mulighet for konsekvensløst angrep på politiet
  3. Spenning

Rettferdiggjøring av vold skjer når urettferdigheten oppleves så stor og betydelig at det virker meningsløst å ikke bryte normene om ikke-vold. Det vises også til at politiets reaksjoner til opptøyene ofte oppleves enda mer urettferdige og derfor eskalerer situasjonen enda mer.

Kriminelle gjenger

Den andre mekanismen kan knyttes direkte til den fjerde sosiale faktoren med kriminell tilhørighet og svake motkrefter i lokalmiljøet. Kriminelle miljøer øyner ofte muligheter under opptøyene til å angripe politiet og forsvare sine posisjoner i utsatte nabolag. Det sikrer også deres egen legitimitet innad i miljøet å angripe politiet, i tillegg til at den kaotiske situasjonen med mange deltakere gjør det mindre sannsynlig å bli tatt og straffet av politiet og retten. 

Man kan si at provokasjonen fra Paludan ga ungdommen en mulighet til å rettferdiggjøre volden mot politiet.

Spenning og følelser spiller også en rolle i mobiliseringen. Opptøyer er ofte dramatiske hendelser hvor man utvikler samhold og en følelse av styrke i fellesskap. Dette kombineres med frykt og sinne, noe som gjør deltakelse i opptøyer til en spennende opplevelse som setter store deler av følelsesspekteret i spill.

Forskningen viser med andre ord at det er ulike sosiale faktorer og triggermekanismer som virker sammen i opptaket til opptøyer. Så lenge slike faktorer er der, er risikoen for opptøyer stor. 

Politiet var målet for volden

Selv om det ikke var politivold som trigget opptøyene i påsken, var likevel politiet hovedmålet for volden fra sinte ungdommer. Man kan si at provokasjonen fra Paludan ga ungdommen en mulighet til å rettferdiggjøre volden mot politiet. Og når opptøyene først var i gang, ble det skapt en mulighet for deltakelse fra flere på grunn av både spenning og lave konsekvenser.  

Politiet sier at opptøyene var mer organiserte nå. Dette kan sikkert forklares med sosiale medier som gjør det lettere for aktører som av ulike grunner er interesserte i å piske opp stemningen å mobilisere flere folk til å delta. Det har kommet rapporter om at også Facebook-kontoer fra utlandet har bidratt til mobiliseringen. 

Påskeopptøyene har også en annen karakter enn Husby-opptøyene siden blasfemi og religiøs ekstremisme er en del av bildet nå. Det bekymrer meg spesielt at det ble ropt religiøse slagord i kombinasjon med vold mot politiet. Blasfemisaker som Muhammed-karikaturer og koranbrenning kan bidra til radikalisering, noe som trekkes frem også i PSTs trusselvurdering for 2022.  

Norge har bedre forutsetninger

Opptøyene er kontraproduktive for minoritetene. Selv om mer ressurser blir brukt på integrering, så bidrar volden typisk til at også politiet får også økte ressurser og økte fullmakter. Opptøyene skaper frykt og utrygghetsfølelse som rammer ikke bare de aktuelle lokalsamfunnene, men kan også øke mistilliten og polariseringen i samfunnet. 

I Norge har vi bedre forutsetninger for å forebygge slike opptøyer. Selv om noen av de samme sosiale faktorer er til stede i Norge, så er omfanget av dem ikke like stort som i Sverige. Dette både fordi vi ikke har hatt så høy ikke-vestlig innvandring som i Sverige og fordi vi ikke har en så stor grad av etnisk segregering som der. Dessuten har vi et bedre debattklima her som er viktig for å sette inn tiltak i tide.  

Vi må fortsette å se innvandringspolitikken i sammenheng med integrering slik at innvandringen over tid er i tråd med absorberingsevnen, for å bruke et begrep fra Brochmann II-rapporten. Vi må også fortsette å forebygge gettofisering gjennom ulike målrettede tiltak, inkludert satsing på lokale foreninger som kan bidra til å skape lim i lokalsamfunn. Politiet klarer til slutt å stoppe voldelig opptøyer, men uten gode krefter lokalt kan man ikke å forebygge slike opptøyer. 

La hatet stå alene

Vi ser at koranbrenning eller andre forhold som oppleves som krenkende av muslimer skaper småskala opptøyer også her. Senest i Sandefjord 23. april. Vi må derfor fortsette debattene om ytringsfrihet og ha god dialog med muslimske trossamfunn for å gjøre våre lokalsamfunn mer robuste og mindre sårbare mot slike provokasjoner. Høyreekstremister ønsker å fremstille islam og muslimer som en trussel gjennom å provosere sinne og aggresjon fra dem. Derfor er den beste løsningen å bare ignorere slike provokatører og ikke bidra til å bekrefte deres budskap. Som imam Senaid Kobilica fra Muslimsk Dialognettverk sier: «La hatet stå alene».

Det viktigste er uansett det langsiktige arbeidet for at vi ikke havner i det samme uføret som Sverige i integreringspolitikken. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.