Stadig og dårlig begrunnet Tyrkia-kritikk er det siste et Europa i krig trenger nå, skriver Nalan Seymen.
Foto: IOM
Nordmenn med tyrkisk bakgrunn trenger motivasjon til å delta i det norske demokratiet – ikke ekskluderende kritikk, skriver Nalan Seymen i denne kommentaren.
227Shares

Takket være Sercan Leyleks opplysende og lærerike innlegg i Utrop den 18. juni, fikk jeg et nytt perspektiv, samt litt spennende historieundervisning. Det er sant at Koreakrigen ble et traume for det tyrkiske samfunnet. For eksempel ble mange filmer om denne brutale krigen produsert gjennom en årrekke, og krigen endret helt klart fremtidsutsiktene for mange. 

Politikere skal ikke brenne broer

Etter å ha lest mer om saken, ble jeg nysgjerrig rundt Norges bidrag i Koreakrigen og oppdaget en dokumentar om det norske feltsykehuset i Korea. Jeg visste ikke at norske og tyrkiske soldater har kjempet side om side i en ikke så fjern fortid. Det betyr at en allianse mellom Norge og Tyrkia har eksistert lenge før begge land ble medlemmer av Nato. 

Jeg er stort sett enig med Sercan Leylek i hans betraktninger, men det er ikke kun høyreekstreme grupper som sier: «Tyrkia bør kastes ut av Nato». Også MDGs utenrikspolitiske talsperson, Carl Johansen, etterlyser i en reportasje debatt om Tyrkias Nato-medlemskap. Johansen snakker i Nettavisen om eksklusjon av Tyrkia fra Nato, og forsøker på flere kanter å finne ulike forklaringer som kan underbygge at Tyrkia bør ekskluderes fra Nato. 

Johansens uttalelser er en skam for et parti som spiller en viktig rolle i norsk politikk. Han mangler kompetanse og et stødig fundament for sitt ubetenksomme ståsted. En utenrikspolitisk talsperson bør være ekstra forsiktig, især i en tid der en krig utspiller seg i hjertet av Europa. Derfor mener jeg at Johansens uttalelser om Tyrkias forhold til Nato ikke bidrar til noen konstruktiv debatt, samt at uttalelsene oppleves vanskelig for nordmenn med tyrkisk bakgrunn. Politikere bør bidra til å skape allianser, ikke til å brenne allerede eksisterende broer broer. 

Dårlig strategi å utelukke Tyrkia

«Når en vesentlig nøkkelalliert som Tyrkia er bekymret for terrorisme, må vi selvsagt sette oss ned og ta dem alvorlig. Det er akkurat det vi gjør», har Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, sagt. Det er ikke tilfeldig at Stoltenberg flere ganger har vært Norges statsminister, samt at han har fått forlenget sin periode som generalsekretær i NATO – Stoltenberg følger en realistisk tilnærming til problemstillingen og fører positiv debatt om samme saken.

Politikere bør bidra til å skape allianser, ikke til å brenne allerede eksisterende broer broer. 

Jeg fatter ikke hvordan MDGs utenrikspolitiske talsperson kan komme med slike uttalelser om et land som spiller en så viktig rolle i Nato-alliansen med den nest største hæren i organisasjonen og en avansert forsvarsindustri, og ikke minst en avgjørende geografisk posisjon.

Populistisk utspill?

Det er kjent at valgdeltakelse blant innvandrere ikke er så høy. Når talspersoner som Johansen fremmer overfladiske og negative uttalelser om kritiske saker, blir innvandrere også demotivert til å engasjere seg i politiske temaer og valgdeltagelsen synker ytterligere. 

Dette fordi uttalelsene virker som en form for ekskludering, hvilket blir en utfordring for mangfoldet. Politikere må forstå psykologien til innvandrergrupper. Carl Johansens uttalelser spolerer antakelig ikke Norge og Tyrkias forhold i NATO, men ødelegger derimot tyrkeres forhold til MDG. En typisk norsk-tyrker vil ikke bli motivert til å bidra med sin stemme når politikere fremmer overfladiske kritikk av hjemlandet deres. 

Som nordmann med tyrkisk bakgrunn, vil jeg be om at Carl Johansen gjør rede for hva slags debatt han etterlyser. Hva er MDGs mål i denne debatten? Er det å kaste Tyrkia ut av Nato i nær fremtid, eller var det bare et populistisk utspill fra Johansens side?

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.