Foto: IOM
Utrop bringer i samarbeid med Jussbuss en tekst annenhver uke, der jusstudenter vil bidra med rettighetsopplysning og meningsartikler om aktuelle temaer innen utlendingsrett.
Mange flyktninger og utlendinger kommer til Norge uten identitetspapirer. For å få tilgang til grunnleggende tjenester i Norge stilles det i mange sammenhenger krav om at man kan legitimere seg. Norske myndigheter har avhjulpet denne problematikken ved å utstede reisebevis for flyktninger og utlendingspass til visse grupper.
ID-kort sikrer tilgang til grunnleggende tjenester
I mange tilfeller nektes imidlertid mange utlendinger reisebevis og utlendingspass på grunn av identitetstvil. Dette får store konsekvenser for den enkelte. Dagligdagse gjøremål, som å hente ut resepter fra apoteket og post fra postkontoret, blir tilnærmet umulig. Det samme gjelder muligheten til å ta førerkort og å være leietaker. Videre er det svært vanskelig å få åpnet bankkonto og få BankID uten legitimasjon, noe som igjen reduserer mulighetene til å få seg jobb. Hvilken arbeidsgiver ønsker å ansette en person som ikke har mulighet til å åpne lønnskonto?
Regjeringen har endelig åpnet for at utenlandske statsborgere med oppholdstillatelse i Norge skal kunne få nasjonalt ID-kort. Vi i innvandringsgruppen i Jussbuss er svært positive til dette forslaget, og særlig hva gjelder utlendinger med identitetstvil. Dette dreier seg om en gruppe mennesker som har lovlig opphold i Norge, men som i dag mangler tilgang til grunnleggende tjenester i samfunnet. Ved å tilby nasjonalt ID-kort til utlendinger med identitetstvil, sikrer man denne gruppen muligheten til fullverdig deltakelse i samfunnet.
Ber om rask innføring
Vi ønsker å trekke frem et eksempel som viser viktigheten av å tilby nasjonalt ID-kort, også for personer med identitetstvil. En klient av oss – jeg kaller ham A – mottok avslag på sin søknad om norsk statsborgerskap på grunn av tvil om hans identitet. Denne tvilen har kun oppstått fordi det er avvik mellom alderen A selv oppga da han kom til Norge, og resultatet av aldersundersøkelser som ble gjennomført i forbindelse med hans asylsøknad. Disse aldersundersøkelsene er for øvrig svært kritisert i både det medisinske og juridiske fagmiljøet, men tillegges likevel avgjørende vekt i flere saker.
Personer som A vil ha stor nytte av et nasjonalt ID-kort, slik at han får muligheten til fullverdig deltakelse i samfunnet. Vi håper derfor at Justis- og beredskapsdepartementet vil prioritere rask innføring av nasjonalt identitetskort for utlendinger – også der det eksisterer tvil om identitet.
Høringsnotatet fra Justis- og beredskapsdepartementet og Jussbuss’ høringssvar kan leses i sin helhet her.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
