Kvinnekamp må også gjøres relevant for nye generasjoner av kvinner – i Norge og i verden, skrier artikkelforfatteren.
Foto: Commons Wikimedia
Mye historie og lite nåtid kan være årsaken til at unge jenter ikke helt ser hva dagens kvinnekamp er, skriver Attia Mirza Mehmood i dette innlegget. 

Hvorfor skal vi feire kvinnedagen? Spørsmålet fikk jeg av en jente på 12 år. Det måtte jo være det enkleste spørsmålet å svare spontant på for en kvinnesakskvinne som meg, tenkte jeg. Men noen ganger kan de enkleste spørsmålene få en til å gå i tenkeboksen når de kommer fra barnemunn. Det kan være sunt å se på kvinnedagen gjennom unges briller. 

Friheten som ikke kan tas for gitt

Jeg har engasjert meg i arbeid for bedre oppvekstsvilkår for barn og ungdom og er selv opptatt av likestilling og kvinnehelse. En del av dette arbeidet handler også om å være tilgjengelig for unge lovende jenter og gutter, lytte til dem og svare på deres spørsmål. 

Spørsmålet jeg nevnte kom som følge av at det i sosiale medier tikket inn ulike meldinger om at 8. mars nærmet seg. I skolen undervises det også om kvinnedagens opphav og historie og hvorfor merkedagen har en betydning for kvinner over hele verden. 

Mye historie og lite nåtid kan være årsaken til at unge jenter ikke helt ser hva dagens kvinnekamp er. Til tross for at skolens pensum om likestilling er godt, trenger barn og unge å snakke høyt om hvorfor norske kvinner samles for å gå i tog bak selvvalgte paroler. 

I et av verdens mest likestilte land, der jenter og kvinner stort sett er frigjorte, tenker sikkert mange samfunnsengasjerte, unge mennesker, at saker som krig, miljø, fattigdom og sosiale forskjeller er viktigere å bruke tid på enn for eksempel lik lønn for likt arbeid. En slik legitim problemstilling blant unge krever en stødig forklaring. Mitt bud på et svar er å si til ungdom jeg møter, at frihet på egne premisser ikke kan tas for gitt. 

– Kamp mot rasisme er også kvinnekamp

Kvinner i Norge er like forskjellige som menn når det gjelder utdanning, jobb, helse og status. Den største forskjellen er at kvinner har hatt en lang kamp for å oppnå de juridiske og samfunnsmessige rettighetene de har i dag. Rettigheter som majoriteten av menn ikke har vært nødt til å kjempe for. 

Det kan være sunt å se på kvinnedagen gjennom unges briller

På ungdomsskolen leser elever over hele landet Henrik Ibsens Et dukkehjem fra 1879. Slik får de reflektere rundt hvorfor Nora bryter med ektemannen Helmers ide om en kones rolle. Ungdommene er dog bevisste på at handlingen utspiller seg for omkring 200 år siden og at verden har beveget seg fremover. 

Likeledes virker også kvinnekampen som 1970- og 1980-tallets kvinner tok til gatene for litt fjern for unge kvinner i dag. For i dag er det i stor grad fritt frem for kvinner å velge utdanning, drive egen virksomhet, ha selvstendig økonomi og velge livspartner. 

Norske kvinner med minoritetsbakgrunn er allikevel ikke i like stor grad økonomisk uavhengige. Deres kvinnekamp begynte på slutten 1960-tallet da de første innvandrerkvinnene kom til Norge, og er slik også en viktig del av norsk kvinnekamphistorie. Utfordringer som diskriminering og rasisme i møte med storsamfunnet gjør at slagordet «Kamp mot rasisme er også kvinnekamp» fortsatt er relevant.

Kvinnedag med stor relevans for unge

Et kjent kvinnenavn som den unge jenta med spørsmålet visste mye om var Malala og hennes kamp for jenters skolegang. Da er det enklere å forstå at kvinnedagen også handler om internasjonal solidaritet med kvinner i land som kjemper for de rettighetene som norske kvinner gjerne opplever å ha kjempet ferdig. At jenter utenfor Norge har verre levekår fordi de er født med «feil kjønn» og at dette forringer menneskeverdet til jentebarn. At kvinnekamp også har betydning for unge mennesker – i hele verden.

Og til tross for mange tilsynelatende overståtte kamper er kvinnedagen også norsk. For heller ikke i Norge har kvinnehelse eller kvinners kamp mot rasisme på noen måte mistet relevans. Dette er temaer som gir dagen akutt betydning, også for unge kvinner i 2023. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.