Foto: Commons Wikimedia
Kjønnsulikhet er en av de eldste og mest gjennomgripende formene for ulikhet i verden. Den fratar kvinner deres stemme, reduserer arbeidet deres og gjør kvinners stilling ulik menns, fra familien til på nasjonalt og internasjonalt nivå.
Samme jobber som menn – for lavere lønn
Hver dag i alle land i verden blir kvinner konfrontert med diskriminering og ulikhet. De møter vold, overgrep og diskriminerende behandling i hjemmet, på jobben og i sine større lokalsamfunn – og nektes muligheter for å lære, tjene og lede.
Kvinner utgjør flertallet av dem som lever i fattigdom. De har færre ressurser, mindre makt og mindre innflytelse sammenlignet med menn, og kan oppleve ytterligere ulikhet på grunn av sin klasse, etnisitet, alder, og religion.
Ulikhet mellom kjønnene spiller en betydelig rolle i fattigdom blant kvinner. Kvinner har ofte mindre tilgang til utdanning og helsetjenester, samt dårligere økonomiske utsikter enn menn, noe som kan begrense deres evne til å tjene til livets opphold og forsørge seg selv og sine familier. I tillegg får kvinner ofte mindre betalt enn menn for det samme arbeidet, og det er mer sannsynlig at de jobber i lavtlønnede og uformelle jobber med lite jobbsikkerhet.
Feminisering av fattigdom
Faktorer som diskriminering på grunn av rase, etnisitet, religion og sosial klasse bidrar også til fattigdom. I mange tilfeller møter kvinner som tilhører marginaliserte samfunn flere former for diskriminering, noe som gjør det enda mer utfordrende for dem å unnslippe fattigdom.
Samlet sett er arbeid mot kjønnsulikhet et viktig skritt i retning reduksjon av fattigdom blant kvinner. Det er imidlertid viktig å erkjenne at fattigdom er et komplekst spørsmål som krever en bred tilnærming og tverretatlig samarbeid. Og selv om det er sant at kvinner utgjør en uforholdsmessig stor andel av verdens fattige, er ikke kjønnsulikhet den eneste årsaken til dette fenomenet. Det er en rekke sammenhengende faktorer som bidrar til feminisering av fattigdom, blant annet:
- Diskriminerende og manglende lover og retningslinjer
I mange land møter kvinner juridiske og institusjonelle barrierer som begrenser deres tilgang til utdanning, helsetjenester, eiendomsrettigheter, beskyttelse og økonomiske muligheter. Dette kan føre til en fattigdomssirkel som er vanskelig å bryte. - Lav lønn
Over hele verden er kvinner i det lavest betalte arbeidet. Globalt tjener kvinner 24 % mindre enn menn, og med dagens fremgang vil det ta 170 år å tette gapet. 700 millioner færre kvinner enn menn er i lønnet arbeid. - Ulønnet omsorgsarbeid
Kvinner har ofte ansvar for omsorg for barn, eldre og syke, noe som kan være en fulltidsjobb i seg selv. Dette arbeidet er vanligvis ulønnet og undervurdert, hvilket kan begrense kvinners mulighet til å delta i den formelle økonomien slik kunne tjene til livets opphold. - Kjønnsbasert vold
Kvinner er mer utsatte enn menn for å oppleve vold og overgrep, hvilket kan føre til fysiske og emosjonelle traumer, samt økonomisk motgang. - Mangel på tilgang til reproduktive helsetjenester Kvinner som mangler tilgang til prevensjon og trygge aborttjenester kan ha flere barn enn de har råd til å ta vare på, noe som kan forverre fattigdom.
- Klimaendringer
Kvinner er ofte mer sårbare for effekten av klimaendringer, for eksempel tørke og flom, som kan ødelegge avlinger og føre til matusikkerhet.
De mest sårbare i verdensøkonomien
Årets tema for den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2023 er «DigitALL – Innovation and Technology for Gender Equality» (‘innovasjon og teknologi for likestilling’). Søkelyset er på viktigheten av å fremme transformativ teknologi og digital utdanning og å fremheve behovet for likestilling i en verden av innovasjon og teknologi. Og det er bra – for alle.
Kjønnsulikhet i økonomien koster kvinner i utviklingsland 9 billioner dollar i året
For kjønnsulikhet i økonomien koster kvinner i utviklingsland 9 billioner dollar i året – en sum som, hvis frigjort, ikke bare vil kunne gi ny forbrukerkraft til kvinner, og være til fordel for deres familier og lokalsamfunn, men også gi et massivt løft til økonomien som helhet.
Og i disse dager finner FNs femte konferanse om verdens minst utviklede land (LDC5) sted i Doha, Qatar, i håp om at det kan finnes en vedvarende løsning på noen av utfordringene. Ifølge FN er 46 land definert som «minst utviklet, og disse befinner seg hovedsakelig i Afrika og Asia. Disse landene rommer omtrent 14 % av verdens befolkning og står bare for 1,3 % av det globale bruttonasjonalproduktet. Videre mottar disse landene bare 1,4 % av totale utenlandske direkteinvesteringer og er involvert i mindre enn 1 % av verdens vareeksport. Ikke rart at de representerer noen av de fattigste og mest sårbare i verdensøkonomien.
Likestilling er en menneskerett
Ekstrem ulikhet skader oss alle. Vi lever i en verden der reglene er rigget til fordel for de få og på bekostning av resten av oss. Mens rikdommen til de få vokser seg større, blir de fattigste marginaliserte og glemt.
Gapet mellom fattig og rik blir dessverre større for hvert år og fører til store forskjeller i livsutsikter. Siden 2015 har den rikeste 1 % av verden eid mer formue enn resten av planeten samlet. I land rundt om i verden tar en liten elite en stadig større del av nasjonens inntekt, mens hundrevis av millioner mennesker fortsatt lever uten tilgang til rent vann og uten nok mat til å brødfø familiene sine.
Det er på tide å bekjempe ulikhet og gjøre fremtiden mer rettferdig for alle. Og sammen kan vi alle oppnå en likeverdig og likestilt verden.
For å bli behandlet likt og nyte de samme rettighetene uansett kjønn er en grunnleggende menneskerettighet. #EmbraceEquity.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
