– Studerer man hvem som står bak det store flertallet av koranbrenninger, skal det ikke så mye kullsort fantasi til for å gjennomskue at det ikke er kjærlighet for ytringsfriheten som motiverer dem. Bildet viser Sofia Rana.
Foto: Privat
De som brenner koraner har helt andre motiver enn saklig og legitim religionskritikk, skriver Siavash Mobasheri, Sofia Rana og Sammia Zaeem i dette innlegget.
Siavash Mobasheri, Sofia Rana og Sammia Zaeem

I det siste har diskusjonen om koranbrenninger og ytringsfrihet kommet på agendaen, og særlig har oppmerksomheten rettet seg mot Sverige og Danmark der det nå vurderes et forbud mot brenning av muslimenes hellige bok. Samtidig foregår diskusjoner om hvorvidt en slik handling er en ytring eller rasisme. Vi tenker det er enkelt. Det kommer helt an på hvem som gjør det, og i hvilken kontekst det blir gjort. 

Beskyttelse av minoriteter mot hatefulle handlinger og ytringer

Det å brenne en bok er ikke en ytring. Når personer tilhørende en høyreekstrem organisasjon, som er blitt dømt for brudd på §185 tidligere, reiser rundt og tenner på koranen foran en moské under fredagsbønnen, er det ingen tvil om hva som er motiv og kontekst. Dette kan ikke sees på som vanlig legitim religionskritikk. Hvis de sammen personene setter fyr på en bok de har kjøpt selv, i deres egen hage, er det noe helt annet. 

Vi tar vi avstand fra slike provoserende rasistiske handlinger som rammer en allerede utsatt religiøs minoritet. Vi kan si og skrive nesten hva som helst vi skulle ha en mening om, men å oppsøke offentlige byrom for å brenne saker og ting er noe helt annet. Nå er det allikevel slik at brenning av bøker ikke er en straffbar handling, men vi mener handlingen ikke kan sees utenom en kontekst. I dette tilfellet er konteksten rasisme mot muslimer og folk som antas å være det. 

Det er ingen tung inngripen i ytringsfriheten å hindre høyreekstreme i å oppsøke muslimer for å sette fyr på deres hellige bok utenfor en moské.

Mange som brenner koranen har helt andre motiver enn saklig og legitim religionskritikk, de har langt dystrere motiver. Av og til må ytringsfriheten veies opp mot andre hensyn, blant annet ro og orden, og beskyttelse av minoriteter mot hatefulle handlinger og ytringer. Det er ingen tung inngripen i ytringsfriheten å hindre høyreekstreme i å oppsøke muslimer for å sette fyr på deres hellige bok utenfor en moské. Vi tar ikke til orde for å ha et totalforbud mot brenning av bøker, men i et sivilisert og demokratisk samfunn skal det være unødvendig å brenne bøker for å ytre seg. 

Et miljø som fremmer inkludering

Videre er det slik at de rasistiske gruppene som utfører disse handlingene hevder å ville beskytte det liberale demokratiet, men de maser stadig vekk om hvor forferdelig dette samfunnet er på grunn av «infiltrasjonen fra fremmede folkegrupper». En tilhenger av den omreisende gruppen som står for flest koranbrenninger fikk en gang et spørsmål om ukentlige påtenninger av jødenes hellige bøker utenfor synagogen hadde smakt like godt. Svaret var nei. Så hvorfor skal det være greit når det rammer muslimer?

Ved å skape et miljø som fremmer respekt, toleranse og inkludering, kan vi bidra til å bygge en bedre fremtid for våre barn og samfunnet ellers. La oss jobbe sammen for å gi våre barn en trygg, kjærlig og mangfoldig verden å vokse opp.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.