Foto: Erik Thallaug
Når en ikke følger en sak mens den utspiller seg, kan man fort gå glipp av vesentlige detaljer. Noe som ble veldig synlig i Utrops intervju med forfatter og filosof Lene Auestad. Det er de manglende og feilaktige detaljene jeg ønsker å rette opp i her, i form av en liten oppsummering av debatten og hendelser rundt lanseringen av boken Dere skal ikke erstatte oss! Av Renaud Camus. Boken er publisert på mitt forlag Legatum Publishing.
Annonserte demonstrasjon
I det nevnte intervjuet kommer Auestad med en rekke uttalelser som trenger å bli ettergått. La oss starte med måten hun omtaler kanselleringen av Legatum Publishing sin pressekonferanse og boklansering av Dere skal ikke erstatte oss! på Deichman Bjørvika 11. mai i år.
Auestad velger å la være å omtale det som en kansellering, men bortforklarer det hele kort som «godkjenning som senere ble fratrukket». I lys av resten av teksten, lar jeg det være opp til leserne å bedømme hvem som benytter seg av, og hvitvasker totalitære metoder og tenkning. Bortforklaringen hennes er misvisende og jeg vil gjerne opplyse Utrop sine lesere om hva som faktisk skjedde.
Det hele startet på X (tidligere Twitter) den 30. april, da Rødt-politiker og rådgiver i Antirasistisk Senter Sofia Rana omtalte en demonstrasjon mot vår pressekonferanse. Demonstrasjonen ble av biblioteksjef Knut Skansen (i Subjekt) definert som en trussel om «bråk». Jeg tenker grunnen til at trusselen ble vurdert som høyst troverdig må sees i lys av Ranas mangeårige agitering for bruk av vold mot politiske motstandere. Resultatet ble kansellering, som ble kritisert på lederplass i både Dagbladet, Subjekt og Samtiden.
Den store befolkningsutskiftningen omtales ikke lenger som konspirasjonsteori
I sitt innlegg gjentar Auestad sin brunbeising av vår forfatter Camus. Når hun hevder at det var «en stor feil man begikk ved å invitere fascistiske krefter inn i et ordskifte» er det mildt sagt basert på en selektiv tolkning av virkeligheten. Dette er påstander vi har tilbakevist en rekke ganger.
Et sentralt omdreiningspunkt i Camus’ tenkning er ikkevoldsbegrepet «in-nocence», som han har utmyntet, og som kan oversettes med «ikke-skadeforvoldelse». Camus oppfordrer svært tydelig til «in-nocence» – han har sågar stiftet et parti som heter Partiet for«in-nocence» – og han begrunner sin motstand mot masseinnvandring nettopp med at den forvolder skade, ettersom den blant annet fører med seg mye kriminalitet.
Vi tror det er åpenbart for leseren hvem som faktisk bærer med seg holdninger som truer demokratiet.
På tross av nevnte, som jeg vil hevde viser Auestads bevisste feiltolkning av Camus’ tenkning, samt skjønnmaling av angrepet mot vår ytrings- og forsamlingsfrihet, ønsker jeg å gi Auestad honnør for én ting; I starten av dette innlegget nevnte jeg at Auestad ikke lengre omtaler den store utskiftningen som en konspirasjonsteori. Noe hun tidligere har gjort i et innlegg i VårtOslo.
Vi kan nesten få inntrykk av at Auestad har lest Camus siden forrige debatt i avisen VårtOslo og oppdaget at «Den store utskiftningen» er Camus’ betegnelse på en reell samfunnsutvikling som ingen seriøse aktører bestrider, og at han argumenterer eksplisitt mot de som tror utviklingen skyldes en konspirasjon. Vi har også påpekt dette tidligere i et innlegg i Samtiden, der vi siterte Camus om temaet. Vi har også nevnt det i flere andre innlegg bl.a. publisert i NRK Ytring, Agenda Magasin og Dagsavisen. Det er gledelig at Auestad nå ser ut til å anerkjenne sakens kjerne ved at hun ikke lenger omtaler det som en konspirasjonsteori.
Ingen av Camus’ kritikere møtte opp
Formålet med vår pressekonferanse (som ble avholdt på reservelokalet Clarion Hotel & Congress Gardermoen) var nettopp å opplyse offentligheten om hva Camus faktisk mener og har skrevet.
Pressekonferansen var åpen for alle. Vi sendte personlige invitasjoner til journalister og forskere som har skrevet kritisk om Camus, og satte av stoler til dem. Vi utfordret blant annet Franck Orban, som tidligere hadde uttalt seg kritisk om Camus, til å komme på arrangementet for å stille kritiske spørsmål, og annonserte i tillegg på X at spørsmål kunne sendes inn på forhånd.
Ikke overraskende møtte ingen av Camus’ kritikere opp. De vil tydeligvis heller snakke om ham enn med ham. Som det fremgår av det uredigerte opptaket av arrangementet, stilte forsker ved NTNU Øyvind Eikrem flere kritiske spørsmål, og hvis fagfolkene vi inviterte hadde kommet, ville det blitt flere.
Vi har forøvrig også notert oss at flere andre av Camus’ kritikere, nærmere bestemt Franck Orban, Elisabetta Cassina Wolff, Anne Bitsch og Harald Klungtveit, ikke lenger omtaler «Den store utskiftningen» som en konspirasjonsteori. Regner med at dette er en konsekvens av at de på samme måte som Auestad, har fått med seg et eller flere av de mange innleggene våre. Det skulle bare mangle at ikke dette til slutt sank inn.
Hvem opptrer totalitært?
Ytringsfrihet skal ikke bare være for dem man er enig med, og om Auestad hadde lest vårt åpne brev til Forleggerforeningens medlemmer, hadde hun fått med seg at vi støtter full ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet. Vi tror det er åpenbart for leseren hvem som faktisk bærer med seg holdninger som truer demokratiet.
Auestad ser forøvrig ikke ut til å reflektere over at hun er med på å hetse og trakassere sine medborgere når hun er en del av et miljø som anser det som sosialt akseptabelt å fasciststemple forfattere man har vranglest, eller knapt lest. Slike merkelapper er svært stigmatiserende og ekskluderende. Mange kvier seg for å delta i samfunnsdebatten av frykt for å bli kalt slike ting.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
