Ytringer

Satire: Morsomt eller støtende?

«Det ligger i satirens natur at den skal provosere og sjokkere», skriver John Erik Bøe Lindgren.
Foto : The Vandal – Derek Haines
Årets revy ved Stovner videregående, «Stovnerske tilstander» brukte humor og satire for å belyse utfordringer i bydelen, og mange oppfattet revyen som både viktig og morsom. Enkelte mente dog at revyen var krenkende og rasistisk. Utrop ba en rådgiver i Språkrådet om å si noe om bruk av satire.
0Shares
Avatar

Latest posts by John Erik Bøe Lindgren, nettredaktør og seniorrådgiver i Språkrådet (see all)

Les også:
Bra at Aftenposten innser feil – men er de konsekvente?

Skribenten ønsker å presisere at denne teksten ikke er et offisielt utspill fra Språkrådet, men betraktninger fra en som jobber der.

Språkrådet uttaler seg sjelden om bruk av humor, ironi og satire, og det skal vi heller ikke gjøre nå. Vi uttaler oss om formelle sider ved rettskrivningen, og vi gir enkelte råd om god språkbruk. Til dette siste hører også råd om bruk av sensitive ord. Disse rådene dreier seg imidlertid først og fremst om bruk av sensitive ord i nøytral normalprosa, der hensynet til dem som rammes av språkbruken, er det viktigste. Det følgende er betraktninger basert på mine erfaringer som nettredaktør og rådgiver i Språkrådet.

På sitt beste kan ironi og satire virke forløsende og avslørende

Humor åpner for en mer omfattende tolkning
Det er vanskelig å komme med generelle råd om bruk av humor, ironi og satire fordi dette dreier seg om språklige virkemidler som i høyeste grad er situasjonsbetinget. De kan ha en kulturell slagside, og de kan rett og slett gi uttrykk for dårlig smak og tvilsomme holdninger hos avsenderen. Så snart man tar i bruk humor, åpnes teksten for tolkning i enda større grad enn ellers, og avsenderen har enda mindre kontroll over hvordan budskapet blir oppfattet av mottakeren. Det som er sagt i beste mening, kan plutselig bli tatt i verste mening. En tommelfingerregel kan være at humoren alltid bør ramme makt, ikke avmakt.

God satire krever kjennskap til saksområdet
På sitt beste kan ironi og satire virke forløsende og avslørende, og det ligger i satirens natur at den skal provosere og sjokkere. Men man bør gjøre det på en måte som avslører og ikke tilslører, som avkler maktforhold uten å trakassere eventuelle svake parter. Det kreves med andre ord god kjennskap til saksområdet man raljerer med, god språkfølelse, god kulturforståelse, god fingerspissfølelse og utpreget sans for timing. Humor som må forklares eller unnskyldes, er sjelden vellykket.

Humor som virkemiddel er både risikabelt og virksomt
Satiren kan sette søkelys på skjeve maktforhold og urettferdighet på en måte som i neste omgang åpner opp for en mulighet til å diskutere temaer på et mer saklig vis. Bruk av ironi og humor gjør at man kan sette ord på vanskelige og delikate saksforhold på en åpen og direkte måte, og den kan dermed virke forløsende. Men det er alltid en fare for at humoren kan misforstås og være støtende, og dermed virke mot sin hensikt. Man vet ofte ikke hvor høy prisen blir, før det er for sent.

Bruk av humor og satire i samfunnsdebatten kan være risikabelt, men det kan også bidra til nyanser og fruktbare vinklinger.