Ytringer

Møt rasismen med skarpe motytringer, ikke politi, rettssaker og fengsel

Hva er innenfor og hva er utenfor? Er parolen «knus homolobbyen» en hatefull ytring? Eller hva med «knus kapitalismen»?, spør Ivar Johansen.
Foto : trinitynews
– Det er jo når vi utsettes for ytringer vi ikke liker, at ytringsfriheten blir satt på prøve. Og det er kanskje da den også er viktigst.
0Shares

Les også:  Hva vil egentlig Resett? 

Følgende tekst ble først publisert 01.04.2019 på Ivar Johansens blogg.

Jeg snakket om ytringsfrihet på SVs landsmøte i helga:

Hva er innenfor og hva er utenfor? Er parolen «knus kapitalismen» en hatefull ytring?

– Jeg er den eneste i denne salen som har sittet i fengsel for å ha brukt de grunnleggende rettigheter om ytrings- og pressefrihet. Lovparagrafer ment for helt andre formål kan bli snudd og brukt mot kritisk presse og fredsaktivister når makta føler seg truet. Derfor er det så viktig å være prinsipielle på spørsmål om ytrings- presse- og organisasjonsfrihet. Her er jeg veldig enig med stortingsrepresentant Petter Eide fra mitt eget parti.

Det handler om hvordan vi forholder oss til det som kan anses som motbydelige, avskyelige synspunkter. Men hva er innenfor og hva er utenfor? Er parolen «knus homolobbyen» en hatefull ytring? Og hva med parolen «knus kapitalismen», som SU har brukt ved mange anledninger? Er det oppfordring til hatefull vold? De to parolene vil nok folk oppfatte forskjellige.

Jeg mener at utålelige og motbydelige ytringer må møtes med motytringer, ikke politiet. Det er jo når vi utsettes for ytringer vi ikke liker at ytringsfriheten blir satt på prøve. Og det er kanskje da den også er viktigst.

Straffeloven er klar på at hatkriminalitet er straffbart. Forbud mot organisasjoner er et både saklig sett galt og et virkningsløst virkemiddel. Nynazistiske organisasjoner er tallmessig helt marginale, selv om de kan gjøre mye av seg med sin provokative adferd.

En større utfordring er fordommer og frykt for det ukjente. Fremmedfrykten er utbredt ute blant folk. Noen aktører nører bevisst opp under fremmedfrykten.

Vi skal offensivt mobilisere mot rasismen. Da er virksomheter som Resett, Human Right Service (HRS) og ikke minst: regjeringspartiet Fremskrittspartiet, den største trusselen, der de nører opp under fremmedfrykten. Vi skal møte dem med skarpe motytringer, ikke politi, rettssaker og fengsel.