Foto: Unsplash
FrP har nylig publisert en video hvor en ungdomsgjeng, hovedsakelig med minoritetsbakgrunn, raner en etnisk norsk gutt. Videoen spiller på reelle hendelser i Oslo, men gir samtidig et forenklet og polariserende bilde av virkeligheten. Som representanter for Bydelsfedre Norge – en organisasjon som jobber for å styrke fedre i sitt foreldreskap for å forebygge utenforskap blant barn og unge, særlig gutter – mener vi det er viktig å si tydelig ifra: Dette bidrar ikke til løsninger, det kan være med på å forsterke problemene.
Statistikken viser overrepresentasjon, men vi må forstå hvorfor – ikke stigmatisere.
Vi kjenner realitetene. Ja – ungdom med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken, spesielt i Oslo. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er unge menn med innvandrerbakgrunn mellom 15 og 24 år overrepresentert i siktelsesstatistikken sammenlignet med jevnaldrende i øvrig befolkning.
Polarisering og fremstillinger som i FrPs video skaper avstand og forsterker problemet.
Men dette bildet er sammensatt. Overrepresentasjonen påvirkes av flere faktorer, inkludert demografi (som en høyere andel unge menn) og sosioøkonomiske forhold som lavere levekår og høyere arbeidsledighet (SSB, 2024; IMDi, 2024).Det er nettopp derfor det er så viktig å forstå nyansene. Når man i stedet velger å fremstille ungdom med minoritetsbakgrunn som en samlet trussel, og indirekte knytter kriminalitet til hudfarge, klær og postnummer, svekker man den samfunnstilliten som allerede er under press.
Vår erfaring i Bydelsfedre viser at involverte fedre og lokale rollemodeller utgjør en forskjell
Bydelsfedre Norge ble etablert for å gjøre noe med dette. Vår innsats handler om å styrke foreldreskapet til fedre, og gjennom det bygge tryggere familier og lokalsamfunn. Mange av fedrene vi møter kjenner på avmakten – de vil stille opp for barna sine, men mangler verktøyene, språket eller forståelsen for hvordan systemene fungerer. Når vi styrker fedre, gir vi dem bedre forutsetninger for å følge opp barnas oppvekst, forebygge negativ sosial kontroll og skape tillit mellom hjem og samfunn.
Gjennom tillitsbaserte samtaler med fedre og ungdom i nærmiljøene, samt deltagelse i medvirkningsprosesser i samarbeid med offentlige tjenester, bidrar Bydelsfedre med verdifull innsikt som ofte ellers ikke når frem. Denne innsikten gir et mer nyansert bilde av utfordringene familier står i – og gjør det mulig å utvikle tjenester som faktisk treffer målgruppen bedre. Når fedre blir hørt og inkludert, og deres erfaringer blir en del av kunnskapsgrunnlaget, styrker det både forebyggende arbeid og kvaliteten på velferdstjenestene. Bydelsfedre bygger bro mellom systemet og grasrota – og den tilliten gjør en konkret forskjell
Innsats må rettes mot nærmiljøer, foreldrekompetanse og trygg tilstedeværelse – ikke bare politi og straff
Vi vet at mange av ungdommene som havner i utenforskap og kriminalitet har manglet voksne å støtte seg til spesielt hjemme men også i samfunnet. De trenger rammer, fellesskap og muligheter til å bli sett som mer enn bare et problem. I vårt arbeid ser vi hva som skjer når fedre tar en mer aktiv rolle, når tillit bygges mellom generasjoner, og når unge får arenaer for mestring og tilhørighet.Trygghet skapes ikke gjennom mistenkeliggjøring, men gjennom relasjoner. Ikke gjennom frykt, men gjennom fellesskap.
Forskning viser at disharmoniske hjem og manglende likestilling i foreldrerollen kan øke risikoen for at barn og unge havner i utenforskap eller kriminalitet. Når fedre er lite til stede eller fraværende i oppdragelsen, spesielt i familier med lav sosioøkonomisk status, øker risikoen for at særlig gutter mangler tydelige grenser, rollemodeller og støtte. Studier fra blant annet Bufdir, NOVA og UNICEF viser at barns utvikling styrkes når begge foreldre er aktivt involvert i oppdragelsen og samarbeider om å skape trygge rammer.
Foreldrekonflikter, lav tillit og psykisk utrygghet i hjemmet er dokumentert som risikofaktorer for både skolefrafall og atferdsutfordringer. Derfor er det avgjørende å styrke fedres kompetanse og engasjement – ikke bare for barnas skyld, men også for å forebygge fremtidig kriminalitet og sosial marginalisering.
FrP har et ansvar som et av landets største politiske partier. I stedet for å polarisere debatten, burde de være med på å løfte helhetlige gode løsninger med eksempler. Det finnes mange som jobber for endring – i det stille, hver eneste dag. Vi inviterer FrP til å møte oss og fedrene vi står sammen med for barna. Hør deres historier. Se hvordan styrken i fellesskap og tillit kan endre liv. Kjernen i løsningen ligger i foreldrene. I hjemmet. I nærmiljøet. Det er foreldrene som bryr seg om barna sine uten å få betalt for det.
Godt farskap er forebygging i praksis.
Forskning viser at barns relasjon til sine foreldre – og særlig til far – har stor betydning for utvikling, tilhørighet og sosial atferd. En rekke studier peker på at tilstedeværende, støttende og involverte fedre reduserer risikoen for blant annet kriminalitet, skolefrafall og psykiske vansker – spesielt hos gutter. Fedre har ofte sterk påvirkning på barns holdninger til grensesetting, autoriteter og maskulinitet.
En metastudie fra Father Involvement Research Alliance (FIRA) konkluderer med at fedres engasjement er assosiert med høyere skoleprestasjoner, bedre selvbilde, mindre aggressiv atferd og lavere kriminalitet blant barn og unge (FIRA, 2020).
Også norske kilder støtter dette. En rapport fra Bufdir viser at barn som har god relasjon til begge foreldre, og særlig fedre som aktivt deltar i barnas hverdag, har bedre forutsetninger for å lykkes sosialt og unngå negativ sosial kontroll, marginalisering eller kriminalitet (Bufdir, 2023).
Dessverre ser vi i praksis at fedre med minoritetsbakgrunn i liten grad får tilpasset støtte i foreldrerollen, og at systemet ofte mangler verktøy for å inkludere dem. Dette skaper et gap mellom hjelpetiltak og hjem – og det er nettopp her tiltak som Bydelsfedre spiller en avgjørende rolle.
Kilder:
- SSB (2024): Siktelser og siktede personer etter innvandringsbakgrunn. https://ssb.no/kriminalitet-og-rettsvesen
- IMDi (2024): Indikatorer for integrering – sosial integrering. https://imdi.no
- Bufdir (2023): Fars rolle i barns utvikling og likestilt foreldreskap. https://bufdir.no
- NOVA/OsloMet (2021): Foreldrekonflikter og barns psykiske helse.
- UNICEF Innocenti (2020): Engaged and caring fathers – a key to child wellbeing.
- Father Involvement Research Alliance (FIRA), 2020 — som referanse for metastudien om fedres engasjement og positive utfall som høyere skoleprestasjoner, bedre selvbilde, mindre aggressiv atferd og lavere kriminalitet.
- Bufdir, 2023 — som referanse for norske funn om at god relasjon til begge foreldre, særlig fedre som er aktive i barnas hverdag, gir bedre forutsetninger for sosial mestring og forebygging av negativ sosial kontroll, marginalisering og kriminalitet.
Andre kilder som underbygger påstanden om farsrolle
- Bufdir – Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2023). Likestilt foreldreskap og betydningen av fars involvering. Tilgjengelig fra: https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Familie/Likestilt_foreldreskap/
- Flouri, E., & Buchanan, A. (2004). Early father’s and mother’s involvement and child’s later educational outcomes. British Journal of Educational Psychology, 74(2), 141–153. DOI: 10.1348/000709904773839806
- Sarkadi, A., Kristiansson, R., Oberklaid, F., & Bremberg, S. (2008). Fathers’ involvement and children’s developmental outcomes: A systematic review of longitudinal studies. Acta Paediatrica, 97(2), 153–158. DOI: 10.1111/j.1651-2227.2007.00572.x
- UNICEF Innocenti (2017). The role of fathers in child development: A review of global evidence. UNICEF Office of Research – Innocenti Discussion Paper. Tilgjengelig fra: https://www.unicef-irc.org/publications/931/
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) (2020). Forebygging av negativ sosial kontroll: Betydningen av foreldrekompetanse og familiearbeid. Tilgjengelig fra: https://www.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/forebygging_av_negativ_sosial_kontroll.pdf
