Kjemper vi for rettigheter vi ikke har bruk for?

Det finnes viktigere saker enn halalmat og hijab i politiet. Likevel har debatten blitt så heftig. Meningene er delte og svært polariserte, selv blant muslimer. Kanskje debatten handler om noe annet?

Utrop nr. 4/2009 (05.03.2009)
Bruk av hijab som en del av politiuniformen er en debatt som snart er over. I Sverige er det kun én som bruker hijab i politiet. I Norge kunne man like gjerne tillatt hijab uten at det ville gjort noen forskjell. Vi vet hvordan det gikk da ordfører Fabian Stang tillot bruk av andre lands flagg på 17.mai i fjor. Til tross for at dette ble tillatt, var det ingen som gikk med slike flagg. Kjente innvandrerrepresentanter som for eksempel Athar Ali ønsker at hijab skal tillates i politiet. De samme personene ønsket utenlandske flagg tillatt på 17. mai.

Det finnes viktigere saker enn halalmat og hijab i politiet. Likevel har debatten blitt så heftig. Meningene er delte og svært polariserte, selv blant muslimer. Kanskje debatten handler om noe annet? Ja, den handler om ekskludering og inkludering. For enkelte innvandrerrepresentantene er kampen for hijab ensbetydende med kampen om inkludering i det norske samfunnet. Og bruk av hijab i politiet er kun symbolsak.

Vinneren av hijabdebatten er...Det var ingen islamske organisasjoner som jobbet for hijab i politiet, ingen som lobbet og heller ingen som var opptatt av problematikken. Det var rett og slett ukjent. Hvem trodde muslimske kvinner skulle søke Politihøyskolen som er typisk mannsyrke i hjemlandene? Politihøyskolen sliter med å rekruttere søkere med minoritetsbakgrunn. De siste årene har skolen satt i gang omfattende kampanjer for å nå målet om flere søkere med minoritetsbakgrunn. Innvandrere velger yrker med høy status som lege, advokat eller ingeniør, og jentene velger tradisjonelle yrker. Det enorme fokuset på Politihøyskolen kan kanskje bidra til at flere med minoritetsbakgrunn søker seg dit.

Innvandrerpolitikere må ta tydeligere stilling

– Homofili er tabu i innvandrermiljøene. Imamene er like konservative som biskop Kvarme, vi trenger en demokratisering av religionen. Vi må tørre å ta belastningen, tørre å møte motstand og være villig til å betale kostnadene, sa Khalid Mahmood (Ap) til Aftenposten for to år siden etter at en ung homofil gutt fortalte om hvordan det er å være homofil muslim i Norge. Men når Utrop kontakter Mahmood og stiller spørsmålet ”tar du avstand fra den delen av islam som mener homofil praksis er synd”, vil han ikke svare.

Det er imidlertid ikke overraskende at Usman Rana ikke tar avstand fra fordømmelse av homofile basert på religion. Han har tradisjonelt stått for den typen ekstreme syn og ikke lagt skjul på dem. Innvandrerpolitikerne derimot er tidligere anklaget for å tale med to tunger i homofilisaken. Når norsk presse stiller overfladiske spørsmål er det enkelt for drevne politikerne å svare unngående. Utrop er spesielt skuffet over at Akthar Chaudhry, som er en profilert politiker, ikke klarer å svare annet enn ”homofile muslimer finnes, og jeg har ikke rett til å dømme dem” på et viktig spørsmål hvor han burde tatt klarere og tydeligere stilling.